Norge har et av verdens beste helsevesen, men kampen mot pandemien har ført til store utfordringer. Vi ble advart mot pandemien, men hva er status på den norske helsesektoren i dag?
– Den norske helsesektoren har vært igjennom en enorm stresstest og den har vist seg enormt bra, sier Helen Brandstorp, divisjonsdirektør analyse og samfunn i Helsedirektoratet. Vi vet at leger, sykepleiere og andre har hatt det utrolig tøft i perioder og flere har jobbet seg syke. Strikken har vært strukket mer enn langt. Men fleksibiliteten har vært fantastisk og omstillingsmulighetene har skapt noe nytt.
Brandstorp begynte i jobben rett før koronapandemien der alle de seks avdelingene hun leder er tungt involvert. I podcasten Helseaktuelt – Snakkes med Nakstad, kan man høre henne snakke om ulike temaer som berører helsesektoren under koronakrisen.
Kriser gir mulighet for endring
Under en krise er det viktig å omstille seg raskt, og det har vist seg å være mulig for landet vårt. Siden pandemien kom i mars 2020 har det blitt bygget et stort testregime, vaksine- og smittesporingsapparat. Luftveisklinikker og isolat er laget, og personell har omstilt seg til fra en dag til en annen.
– Pandemien har bølger og hele landet har klart å tilpasse seg disse bølgene. Det har vært sterkt å se, sier Brandstorp. Fra fastleger som snudde seg og tok imot e-konsultasjoner, til sykehus som hjelper hverandre. Denne fleksibiliteten har en kostnad, men viser en styrke, som jeg tror vi kommer til å trenge også etter pandemien. Vi ser at kommuner og sykehus finner sammen i helsefellesskap. Statsforvalterne har blitt knutepunkt, støttespillere og veileder på en ny måte. Dette gir en fin mobilisering av samarbeidsmuligheter.
Meningen med livet
Det er store krevende oppgaver for helsepersonell i dag, og spørsmålet er om dagens unge er blitt skremt av hvor stort press det kan bli ved å velge et slikt yrke.
– Den nye regjeringen går videre fra å snakke om pasientens helsevesen til å snakke om «vårt felles helsevesen». Her inkluderes helsepersonell og vi alle. Vi har et felles ansvar, og det strekker seg ut til arbeidsbelastning og å ta vare på seg selv. Det å søke mening med livet er dessuten viktig for de fleste. Det får du som helsepersonell. Mange unge vil bidra til en bedre verden, smiler Brandstorp.
Bred brukerinvolvering og hensyn til planeten
Hvordan kan vi sørge for at helsesektoren blir bærekraftig og ivaretar både pasienters og ansattes interesser?
– Når det gjelder bærekraft er tillittsreformen bra. Dersom vi gjør endringer så må både helsepersonell og pasienter få være med på reisen. Slik brukerinvolvering er viktig for å finne smidige løsninger, både på individ- og systemnivå, fastslår Brandstorp.
Tillitsreformen i offentlig sektor er et av regjeringens viktigste prosjekter. Målet med tillitsreformen er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, og til rett tid.
Helsevesenet er blant de mest utslippsintensive i verden målt per innbygger. 4,3 prosent av Norges klimagassutslipp kommer fra helsesektoren og utgjør mer enn flytrafikk og shipping til sammen.
– Bevisstheten øker fort – fra valg av astmamedisin til farmasøytisk industri. Måtehold og fokus på at det som er bra for jorda, også er bra for mennesker. Digitaliseringen kan eksempelvis både dempe og øke ressursbruk – og kan knytte sammen eller fremmedgjøre mennesker. Foruten mening søker vi også fellesskap. Tenk om det inkluderte planeten! Grønne digitale innovasjoner som støtter mellommenneskelige behov, er fremtiden, avslutter Brandstorp.
Av Cathrine Naglestad
