De fleste har nok en vag idé om hva Statens vegvesen driver med, men det første du tenker er kanskje ikke teknologibedrift, som legger til rette for en enklere reise, økt konkurransekraft for næringslivet, mer vei for pengene, digitale trafikk-hjelpemidler, trafikksikkerhet – og at vi bidrar til å nå klimamålene. Men sånn er det i dag. Dermed utfører Statens Vegvesen en viktig samfunnsoppgave for Norges innbyggere.
– Undersøkelser utført av Universum viser at Vegvesenet ikke oppfattes som en teknologibedrift, ulikt andre som driver med mye av det samme. Men vi har mange spennende jobber innen digitalisering og teknologi, og det skjer mye interessant på den fronten, så virkeligheten er nok litt annerledes, forteller Karianne Dannevig Demarteau, som er seksjonssjef for kompetanse, og får støtte fra senioringeniør Magnus Bolstad Holm:
– Det er klart vi bygger vei, avholder førerprøver og kontrollerer kjøretøy, men digitalisering er blitt stadig viktigere. Mange av de tradisjonelle oppgavene løses nå på helt nye måter. Der vi før bygget veier med papirbaserte dokumenter og tegninger, bruker vi nå store datamodeller i 3D, der konstruksjonene «bygges» og betraktes fra alle vinkler, og mesteparten av utviklingen ligger foran oss, ikke bak, mener han.
Karianne Dannevig Demarteau
Seksjonssjef for kompetanse, Statens Vegvesen
Magnus Bolstad Holm
Senioringeniør, Statens Vegvesen
Gjennomdigitalisert
– Det ligger mye teknologi i noen av de tradisjonelle oppgavene også. Inspeksjon av broer utføres med droner, og vi har digitale sensorer rundt om i veinettet. Det er de som gjør at vi i sanntid får godt overblikk over trafikken, og om fjelloverganger er stengt, slik at bilistene får fersk informasjon på displayer langs veien eller på nett. Og så må jeg jo nevne at vi leverer førerkortet i en app, som betyr at du ikke trenger det fysiske kortet lenger. Der var vi først i verden, skyter seksjonssjef Andy Aadneram Yu inn, som indikasjon på utviklingen.
Andy Aadneram Yu
Seksjonssjef i Statens Vegvesen
– Målsettingen er jo at Vegvesenet skal ha en heldigital verdikjede for vei. Det betyr at veiene bygges med BIM-modeller (bygningsinformasjons-modellering), der veiene vedlikeholdes med digitale tvillinger, som er virtuelle modeller, og beregner vedlikeholdsbehovet ved forskjellige typer belastning. Dette måles igjen av sensorene Andy nevner. På den måten kan utbedringer utføres før skaden har skjedd, og der skal vi være innen 2023, forteller Magnus.
Verdensledende
Han medgir at det er ambisiøst, men det sier også litt om takten på digitaliserings-arbeidet som foregår akkurat nå, og her skyter Karianne inn at Vegvesenet er verdensledende på flere felt:
– Jeg kan jo nevne at vi har bygget verdens lengste undersjøiske tunnel, som ikke krever så rent lite teknologi, og så må vi jo ikke glemme at Norge er best i verden på trafikksikkerhet, og vi trenger alltid gode folk som kan bli med på den fortsatte ferden, ikke minst i forbindelse med bærekraft.
– Akkurat det har jo vært et stort satsingsområde for oss, forteller kommunikasjonsrådgiver Ingvild Ryengen-Bjerke.
– Vi har forestått elektrifisering av veldig mange fergesamband i senere år, mens enkelte samband er bedre egnet for hydrogendrift, og i enkelte tilfeller kan brobygging vise seg mer miljøvennlig, sier hun.
Ingvild Ryengen-Bjerke
Kommunikasjonsrådgiver, Statens Vegvesen
– Den prosjekterte broen over Bjørnafjorden, som skal bidra til å gjøre E39 fergefri, er et godt eksempel på teknologiens betydning, for her er alle data fôret inn i en digital modell, med bruk av VR-briller og hackathons, der smarte hoder har fått anledning til å medvirke, og sånt appellerer selvfølgelig til nerdene blant oss. Det har vært så vellykket, at det blir den foretrukne arbeidsmetoden for Vegvesenet ved større prosjekter, tilføyer Magnus.
Bredt kompetansebehov
For dem som kunne tenke seg en karriere i Vegvesenet, er inngangsportene mange, avhengig av fag, for behovene spenner vidt.
– Vi trenger folk med et stort spekter av forskjellige utdanninger, men IT-kompetanse ser det ikke ut til at vi kan få nok av, så vel som annen teknisk kompetanse, sier Karianne, og viser til Andy, som arbeider mye med avanserte IT-ressurser.
– Vi gjør jo en dreining, idet at vi hittil har brukt mange eksterne konsulenter på teknologi, men ønsker oss flere utviklerressurser «på huset», altså en dreining fra drift til utvikling, selv om driftingen fortsatt er avgjørende. Det betyr også at mange innleide ressurser heller ansettes i Vegvesenet, og vi trenger teknologer av alle slag, fra IT-folk, via data, innsikt og analyse, til ingeniører innen nesten alle disipliner, forklarer han.
Magnus istemmer, og forteller at IT-ressursene også trenger stor grad av kompetanse på veibygging og trafikksikkerhet – og omvendt, og at grensesnittet der fag møter IT vil bli stadig mer aktuelt. Når vi ber dem spå om fremtidens behov, svarer Karianne på denne måten:
– Det vil nok bli mer behov for transportanalyse og kompetanse på hvordan utviklingen blir, på geoteknikk, sensorer, kontrollfunksjoner, samfunnsøkonomi og juss, alt sammen understøttet av IT, så for fremtiden vil vi ikke utelukkende trenge det ene eller det andre, men et bredt spekter av ferdigheter, med vekt på IT-fag og de øvrige ingeniørretningene, ikke å forglemme bærekraft.
– Per i dag har vi en avtale med entreprenører, som belønner skånsom behandling av miljøet i anleggsperioden, og så må jeg nevne et ITS-prosjekt (Intelligente Transport Systemer) vi har gående, med såkalt geofencing av hybridbiler, som innebærer at biler innenfor bomringene låses til eldrift, med dertil hørende elbil-takst, som straks blir dyrere, om bilføreren bytter til fossilt drivstoff. Med denne teknologien kan vi ikke bare se hvilken energikilde bilparken benytter, men også styre den, forteller Andy.
