Innbyggeren i sentrum

Vi skal tenke bærekraftig – mer forebygging og datadrevne prosesser vil endre sykehusets rolle.

Det er store utfordringer som står foran oss, også innen helse. For å skape en verden for de milliarder mennesker vi har blitt må det tenkes nytt og sammenhengende. Vi må bruke de ressursene vi har, og tilpasse oss realistiske rammer for alt vi gjør.

Det er en del parallelle utviklinger som foregår samtidig. Vi må grunnleggende endre vår måte å bruke naturen på – og finne bærekraftige metoder for å gi oss mat, for reiser og et dynamisk samfunn med helse som en viktig komponent. Vi ser også en utvikling der belastningen på helsesektoren øker raskt – vi blir eldre og får flere sykdommer gjennom livet, men har også bedre og mer spesialiserte behandlingsmetoder. Samtidig foregår det en teknologisk utvikling som gir oss helt nye muligheter.

En hjørnestein i systemet

Ordet bærekraft har på kort tid blitt sentralt i manges strategi, om det gjelder næringsliv eller offentlig sektor. Det forbindes mest med klimautfordringer, men selve begrepet bærekraft betyr at man har et system som tilfredsstiller behovene til menneskene som lever nå, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Vi ser en helsesektor som er bygget opp med sykehus som en hjørnestein i systemet. For mange sykdommer er sykehuset siste steg. Men det er ingen hemmelighet at sykehus er svært kostnads- og ressurskrevende, samtidig at helseeffekten er relativt lav. Det betyr store investeringer og lite helsegevinst.

Økning av livsstilsykdommer

Vi lever i et samfunn der vi ser sterk økning av noen store sykdommer. Antallet personer med kreft per år vil øke med 10 000 i løpet av de neste 15 årene. Det er en økning på 30 prosent. For demens ser tallene enda mer skremmende ut – man spår en dobling ut mot 2050. Vi ser en kraftig økning av livsstilsykdommer generelt, i tillegg til økt press på psykisk helse.

For å si det enkelt, helsesystemet vi har er ikke bærekraftig. Det vil ta for mange ressurser, både økonomisk, menneskelig og miljømessig, å fortsette med dagens organisering av helse. Vi må være smidigere, fange opp utvikling av sykdom tidligere, forsøke å støtte de som har blitt syke på en annen måte.

Med ny teknologi vil det være mulig å flytte en del av sykehusets oppgaver ut til våre hjem, unngå reising og holde oss lengre friske. Det er krevende å endre organisering. Teknologi og forskning må til for å gjøre dette på en forsvarlig måte. De første rapportene om Digital hjemmeoppfølging, for eksempel, peker på utfordringer med å ta ut gevinster. Vi har en lang vei å gå, men med teknologi som driver vil vi kunne sette oss mennesker mer i sentrum av våre egne helseprosesser, og gi oss en bedre og sunnere hverdag.

Der sykehus vil stå i mange titalls år fremover er det viktig at man tar denne endringen på alvor. De bør de bygges med tanke på fremtiden, ikke på fortiden.

Tekst: Nard Schreurs, Daglig leder EHiN