Det finnes mange forskjellige grader av kols. Mange går med kols uten å vite om det, fordi de ikke merker så mye til det. Det er likevel en fordel å vite om det, slik at man kan forbygge videre utvikling.
Vi regner med at mellom 100 000 og 200 000 har kols i Norge, men det er vanskelig å fastsette et helt nøyaktig tall. Tilstanden begynner som regel veldig forsiktig og gradvis, og kan utvikle seg ganske langt. Særlig hos dem som er disponert, fordi de har vært eksponert for støv og gasser, samt folk som har røyket tidligere eller som fortsatt røyker.
– Når man eksponeres for denne typen forurensning, kan lungevevet ta skade og man får redusert funksjon i lungevevet. De små partiklene setter seg primært i bronkiene, og de fineste partiklene kan trekke helt inn i lungevevet. Slimhinnene i bronkiene blir irriterte og dermed tykkere og passasjen blir trangere. Det gjør at det blir tyngre å puste, sier Olav Kåre Refvem, indremedisiner og lungespesialist ved KAL Klinikken/Volvat Storo i Oslo og medisinsk rådgiver i LHL.
– Noe av lungevevet kan også bli borte og man får større og færre lungeblærer, eller alveoler, i stedet for mange og små. Dette kalles emfysem. Disse blærenes jobb er å ta opp surstoff. Hvis dette har et visst omfang, kan det føre til at man blir kortpustet, sier han videre.
Tidlige symptomer
Tidlige symptomer på kols kan være hoste og økt mengde slim i luftveiene. Tilstanden oppstår som regel etter fylte 40 år, og det er en overhyppighet hos dem som har hatt astma i barne- og ungdomsårene.
– Det er viktig å ta kontakt med fastlegen dersom man merker at man har mer hoste og mer slim i lungene enn normalt. Også hvis pusten er dårligere enn det man skulle forvente, hvis man blir påfallende tungpustet når man går tur eller går i oppoverbakke, sier Refvem.
Viktig med riktig utført spirometri
Refvem forteller at når man kommer til legen, vil legen først høre om symptomene, om man har mye hoste og slim fra lungene, samt om man har hyppige infeksjoner i lungene. Så vil legen ta en pusteprøve, en spirometri.
– Kols kan minne om astma, og det er viktig å få satt riktig diagnose. Ved spirometri, gjør man gjerne to pusteprøver. Først en uten medisin, og så en med en ventilator som virker raskt ved astma. Hvis pasienten har kols, virker ikke denne medisinen veldig godt, sier han, og legger til at det er viktig at spirometrien utføres riktig.
– Det kan være litt forskjell på kvaliteten på gjennomføringen av pusteprøven. En riktig utført spirometri vil kunne gi en sikker diagnose, men noen ganger blir ikke diagnosen helt avklart før det er gjort behandlingsforsøk med medisiner.
Lungelegen legger til at det også er viktig at fastlegen sjekker for hjertesykdom. Hjertesykdom er hyppigere hos mennesker med kols. Har man hjerteflimmer som ikke er regulert, blir pusten dårligere.
Behandling og forebygging
Dersom man har fått påvist kols, er det behandling med inhalasjonsmedisin som gjelder. Her finnes det mange forskjellige typer å velge mellom.
– Vi bruker ventilator, inhalasjonsbehandling med spray eller pulver som lokalbehandler bronkiene. Det gjør at bronkiene åpner seg bedre og det reduserer irritasjonen i luftveiene slik at det blir mindre hoste, sier Refvem.
Det er også viktig å redusere støv og skadelige gasser man har blitt utsatt for i yrkeslivet, samt stumpe røyken. Har man kols, er det anbefalt at man tar influensavaksine årlig, samt vaksine mot lungebetennelse.
Lurt å trene
– Trening er også både bra og viktig dersom man har kols. Når vi trener, får vi et høyere surstoffopptak, og pusten blir bedre, sier Refvem.
Likevel har han full forståelse for at det kanskje ikke er så gøy å trene når det er tungt å puste.
– Det finnes mange forskjellige måter å trene på. Det mest effektive er å trene intervall, tilpasset den formen man er i. Det er viktig å ta det med ro i begynnelsen og varme godt opp. Mange kan trene lenger hvis de starter forsiktig. Og så skal man helst bruke inhalator i forkant av treningen, sier Refvem.
Av Marte Frimand
