Folkehelsen i Norge er god. Én årsak til dette er at vi har en velfungerende velferdsstat og gode helsetjenester for hele befolkningen, men folkehelse handler om så mye mer. Den viktigste folkehelsejobben er nemlig ikke å behandle sykdommer, men å forebygge dem. Gode, aktive og meningsfylte liv er helsebringende. Derfor bygges folkehelsen i alle deler av samfunnet: I utdanning, arbeidsliv, kultur, idrett og frivillighet – og i den rike og helsebringende naturen vår.
Folkehelsearbeidet må imidlertid bli enda bedre i årene som kommer. Vi vil særlig fremheve to utfordringer vi må møte: For det første er vi allerede inne i eldrebølgen. Gjennomsnittsalderen i befolkningen kommer til å øke betydelig i årene som kommer. Det vil merkes i hele samfunnet, men særlig i helsevesenet.
For det andre er det store sosiale forskjeller når det gjelder folkehelse. Helseulikheten mellom ulike bydeler i Oslo er større enn ulikheten mellom Norge og en rekke andre land. Det kan vi ikke være bekjent av.
Forskning og innovasjon
Løsningen på disse utfordringene er forskning og innovasjon. Vi må tenke og jobbe smartere, og drive kunnskaps- og forskningsbasert helsefremmende arbeid. Forskningsrådet deler hvert år ut rundt 200 millioner kroner til de beste og mest nyskapende forsknings- og innovasjonsideene om forebygging og helsefremmende arbeid – fra forskere, næringsliv, offentlig sektor og helsevesenet. Nå trenger vi disse ideene mer enn noen gang.
Innbyggerne må få muligheter og hjelp til å ta bedre helsevalg, og helse- og omsorgstjenestene må få nye løsninger og ny teknologi, som gjør at de kan jobbe mer effektivt og gi folk enda bedre og mer tilpassede tjenester. Én av ressursene vi må bli flinkere til å utnytte, er de unikt gode helsedataene vi har om befolkningen i Norge: Her finnes det mye informasjon om hvilke behov som finnes og hvilke tiltak som hjelper.
Kommunene satser på folkehelse
Kommunene er helt sentrale i kunnskapsløftet for folkehelsen. Det er i kommunen vi bor og der vi har våre nærmeste helsetjenester. Derfor er det svært gledelig å se at flere kommuner satser målrettet på forskning på folkehelseområdet. De skaffer kunnskapsgrunnlag, identifiserer mål og virkemidler, forankrer satsingen politisk og iverksetter målrettede tiltak som evalueres fortløpende. Neste trinn er å videreutvikle dette arbeidet og sørge for at kunnskapen og erfaringene herfra spres til andre kommuner, og at disse kommunene finner ressurser og muligheter til å satse mer på kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Da vil resultatet bli bedre, sunnere og rikere liv – over hele landet.
Tekst: Mari Sundli Tveit, administrerende direktør, Forskningsrådet og Ole Johan Borge, avdelingsdirektør, Forskningsrådet
