Skip to main content
Home » Helseinnovasjon » Utvikler vaksine som skal beskytte mot kreft – den kan være nyttig for 20 000 nordmenn
Sponset

Hubro Therapeutics utvikler en vaksine som de håper og tror kan brukes beskyttende mot arvelig kreft, på samme måte som andre vaksiner beskytter mot infeksjonssykdommer, som Covid-19. – Hvis vi lykkes vil det bety ekstremt mye, sier CEO i Hubro Therapeutics Jon Amund Eriksen.

Vaksinen retter seg mot mutasjoner som dukker opp i arvelig kreft med utspring i Lynch Syndrom. Dette er en arvelig genetisk feil som anslagsvis 1 av 250-300 mennesker i verden har. I Norge vil det kunne gielde så mange som rundt 20 000 personer. Det holder at en av foreldrene har Lynch Syndrom for at man er i risikogruppen.

– De som har Lynch Syndrom har veldig stor risiko får å få kreft. Sykdommen starter vanligvis rundt 45-års alderen og risikoen for & utvikle kreft i tykktarmen er på rundt 80 prosent. Vaksinen skal lære immunsystemet å kjenne de kreftspesifikke endringene i genene før du får kreft, sier Eriksen.

Jon Amund Eriksen

CEO i Hubro Therapeutics

Enkelt å screene

I flere tiår har man hatt ønske om å lage en beskyttende vaksine mot kreft ved å rette seg mot de genetiske endringene som oppstår i kreftceller. Men det er vanskelig å vaksinere alle for man vet om man har en effektiv vaksine.

– Men Lynch Syndrom definerer en høyrisikogruppe. Derfor kan vi, om dette fungerer, screene befolkningen for Lynch Syndrom, for deretter å gi dem en beskyttende vaksine, sier Eriksen.

Foto: Hubro Theurapeutics

Booster-vaksine

De som har Lynch Syndrom er utsatt for mange typer kreft. Tykktarm- og livmorkreft er de mest vanlige. Eriksen påpeker at vaksinen ikke vil gjøre at man blir kvitt risikoen for å få kreft. Selv med vaksinering må man følge opp med booster-vaksiner.

– Hubro kan tilby en vaksine og en test slik at vi kan folge opp vaksinerte personer, og gjøre det slik at vi også håper å kunne oppdage tidlige dannelser av kreft.

Testfase

Hubro har utviklet vaksinen gjennom en preklinisk toksikologi testing. Det var vellykket, så nå jobber de med produksjon, og regner med å kunne begynne å teste vaksinen i klinisk fase 1-studier i mennesker i løpet av 2024.

– Vi ønsker å gjøre første fase av studiene på friske frivillige for å vise at vaksinen er trygg og gir den forventede immunresponsen og beskyttelsen. Dette går mye raskere enn mange andre kreftstudier, så vi kan fort komme i gang med fase 2-studier der vi også kan studere hvor god beskyttelseseffekten er mot kreft som følge av Lynch Syndrom, avslutter Eriksen.

Next article