Vidar fikk hjerteinfarkt som 42-åring

Da Vidar Øksnes ble tungpustet og fikk hjertebank etter covid, trodde både han og legene først at det skyldtes long covid. I juni i fjor fikk han hjerteinfarkt.

– Jeg verken røyker eller er overvektig, og hadde egentlig ingen av risikofaktorene bortsett fra at jeg hadde litt høyt kolesterol, som jeg fikk medisiner mot, sier Vidar Øksnes. 

Han var bare 42 år gammel da han i juni i fjor fikk hjerteinfarkt, og han forteller at heller ikke symptomene var typiske for et infarkt. 

– Jeg hadde slitt med tung pust, hjertebank og litt stikking i brystet etter at jeg hadde covid i februar, men både fastlegen og bedriftslegen konkluderte med at det antageligvis skyldtes long covid, sier han. 

Trykk i brystet

Plagene varte utover våren, og både Øksnes og kona ble etter hvert litt bekymret. Han slet seg opp små bakker på stolpejakt med familien, og det ante ham etter hvert at dette måtte være noe annet enn ettervirkninger etter covid.

– Plagene ble verre, og da jeg kjente kraftigere trykk i brystet, ringte jeg legen. Jeg fikk beskjed om å komme med en gang, og da jeg ble koblet opp på EKG viste det at jeg hadde et infarkt, sier han. 

Han beskriver smertene som ubehagelige, men ikke veldig vonde. 

– Jeg hadde egentlig ingen symptomer utover stikking i brystet og lett trykk, sier han.

Satte inn stent

Øksnes ble sendt til Haukeland universitetssykehus og fikk etter hvert satt inn to stent. En arterie var nesten helt tett, den andre var i ferd med å bli det. 

– I oktober fulgte fem uker rehabilitering i regi av sykehuset, og deretter har jeg fått oppfølging av fastlege. Jeg har lagt om livsstilen noe, og prøver i dag å unngå fett, søtt og salt, sier han. 

I butikken velger han hovedsakelig lettprodukter, og han er forsiktig med mettet fett. 

– Fysisk føler jeg meg helt fin nå og har ingen plager, men det er klart man kjenner litt ekstra etter når man har hatt en slik opplevelse. Nå går jeg imidlertid på blodfortynnende og kolesteroldempende medisiner, så heldigvis er det lite trolig at jeg får et nytt infarkt de neste årene, sier han. 

Risiko øker med alder

Hjerte- og karsykdommer er et samlebegrep for sykdommer som rammer hjertet og blodårene. 

– De vanligste sykdommene er hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag, men også sykdommer som røykebein, atrieflimmer og blodpropp i lungen hører inn under begrepet, sier professor ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, Sigrun Halvorsen. 

Risikoen for hjerte- og karsykdom øker med alderen, særlig fra 50-årsalder hos menn og 60-årsalder hos kvinner, men det forekommer også hos yngre, slik som Øksnes. 

– I tillegg øker røyking, høyt blodtrykk, høyt LDL-kolesterol, diabetes og overvekt risikoen, sier hun.

En livsstilssykdom

Ved et hjerteinfarkt har en blodpropp tettet en eller flere av blodårene som fører blod til selve hjertemusklene.

– En del av hjertet får dermed ikke nok oksygentilførsel, og dette gir ofte sterke brystsmerter. Man kan også ha andre symptomer i stedet eller i tillegg, slik som åndenød eller smerter i armer, skuldre og mage. I disse tilfellene kan det ta lengre tid å stille diagnose, sier hun. 

Hjerte- og karsykdom er primært en livsstilsykdom. Det vil si at de fleste typer av hjerte- og karsykdommer har sammenheng med hvordan vi lever. 

– Vi kan redusere risikoen for å rammes av for eksempel hjerteinfarkt ved å la være å røyke, ha et sunt kosthold, unngå overvekt og drive regelmessig fysisk aktivitet. I tillegg er det viktig å sørge for god behandling av blodtrykk, høyt LDL-kolesterol og diabetes, dersom man rammes av disse tilstandene, sier Halvorsen.

Fare for flere infarkt

Omtrent 20 prosent av pasienter med hjerteinfarkt får en ny hjerte- og karhendelse eller dør i løpet av de første 12 månedene. 

– Faren for hjerteinfarkt er større etter at man har hatt ett, sier John Munkhaugen, hjertespesialist og enhetsleder for forskning i medisinsk avdeling, Drammen sykehus og professor i atferdsmedisin, Universitetet i Oslo.

En norsk studie fra forskningsgruppen NORCOR viser at det å ikke ta kolesteroldempende medisiner av typen statiner, var den viktigste risikofaktoren for å få nye hjerteinfarkt og andre hjerte- og karhendelser i løpet av drøyt fire års oppfølging. 

– Andre viktige risikofaktorer er røyking, fysisk inaktivitet, høyt blodtrykk, diabetes samt psykologisk stress, og da spesielt søvnproblemer og depresjon, sier han.

God veiledning

Hele 50 prosent av pasientene som får hjerteinfarkt i Norge har kjent hjerte- og karsykdom fra tidligere. Fokus på forebygging og optimalisert medikamentell behandling er derfor viktig. 

– Pasienten må få hjelp til å endre livsstil, og legen må forklare hvordan medisinene virker og hvorfor det er så viktig å ta dem. Dersom man opplever symptomer man tror skyldes medisinene, er det viktig å kontakte lege, sier han. 

Det å basere rådene på pasientens motivasjon, ønsker og behov har stor betydning.

– Vi vet at det kan være krevende å gjennomføre endringer, og det er viktig å fortelle at selv små endringer hjelper, sier han. 

Endre levevaner 

I dag er det anbefalt å personaltilpasse forebyggende behandling til den enkelte pasient. 

– Likevel er det aller viktigst at man lykkes med å hjelpe pasienten med å endre levevaner og sikre god etterlevelse med de svært effektive, etablerte legemidlene, sier Munkhaugen.

Det finnes for øvrig mange gode oppfølgingstilbud, både på og utenfor sykehus, for deg som har hatt hjerteinfarkt. 

– Spesielt vil jeg fremheve Frisklivssentralene, som finnes i nesten alle landets kommuner. Her har de god kompetanse på å endre levevaner, håndtere psykologisk stress og å mestre det å leve med sykdommen, sier han. 

Nye medisiner

Det skjer heldigvis mye innen forskning for denne gruppen pasienter.

– For hjertepasienter har vi de siste årene fått nye medisiner som kan redusere LDL-kolesterol mye mer effektivt enn de kjente statinene vi har brukt i mange år, sier Halvorsen. 

Det har også kommet nye medisiner til pasienter med diabetes og hjertesvikt, som kan bedre deres prognoser betydelig. 

– Det utvikles dessuten stadig nye og bedre blodfortynnende behandlinger, sier hun.

Det har også kommet medisiner mot overvekt som kan være viktig for mange undergrupper av pasientene med hjerteinfarkt.

Av Katrine Andreassen