Doping blant unge som trener: – De blir yngre og mer utålmodige

Antidoping Norges chat-tjeneste får flere hundre spørsmål om trening, kosthold og doping i løpet av år. Der opplever de at bruk av ulovlige og potensielt helseskadelige dopingmidler for å bygge muskler blir mer normalisert blant unge – og sosiale medier får mye av skylden.

Gutt 15: «Halla. Jeg har begynt å trene styrke, og er ganske tynn. Opplever at jeg ikke blir like buff som de andre i klassen, og har hørt at noen bruker steroider. Syns det er urettferdig at de får raske resultater, og er fristet til å begynne selv. Er steroider lovlig? Og er de vanskelig å få tak i?».

Gutt 18: «Hei! Jeg har trent en stund, og føler jeg har nådd mitt naturlige potensial. Har fortsatt et ønske om å bli større, og har sett på ulike dopingmidler som visstnok skal hjelpe. Lurer på hva som er tryggest, og hvor jeg finner gode produkter?».

Dette er to typiske eksempler på henvendelser til Dopingkontakten – en chat- og telefon-tjeneste drevet av Antidoping Norge, forteller Nicholas Johansen, rådgiver hos Dopingkontakten.

– Vi tar imot henvendelser både på chat, epost, telefon, og på ung.no, forklarer Johansen.

Nicholas Johansen 

Rådgiver hos Dopingkontakten 

Unge tenåringer tar kontakt

I sin funksjon er han i direkte kontakt med unge og pårørende innen spørsmål rundt doping og trening, og får et nesten daglig innsyn i hvilke holdninger som finnes blant unge på treningssenter.

Han beskriver at det er typisk gutter i slutten av tenårene som henvender seg til tjenesten. De yngste som tar kontakt, er helt ned til 13-årsalderen.

– Vi ser et tydelig krysningspunkt rundt 10. klasse, hvor mange gutter går fra organisert idrett og over til å trene på treningssentre.

Der blir det ofte fokus på muskelvekst, styrke, og utseende. De aller fleste som henvender seg, driver med styrketrening, beskriver han.

Rådgiveren har ikke inntrykk av at alle nødvendigvis vil bli så store som mulig, men de ønsker en attraktiv kropp, med større og mer definerte muskler. De som tar kontakt, fremstår også strenge med seg selv.

Risikovillige

– Tålmodighet er et stikkord hos de som tar kontakt. De vil ha fremgang, og det skulle helst skjedd i går. De har kanskje begynt på senteret for noen måneder siden, ser at resultatene ikke kommer fort nok, og blir nysgjerrige på snarveiene som finnes.

– Alle bruker ikke doping, men mange er nysgjerrige. De kan lure på hva som er tryggest bruk, og hva bivirkningene er, og de ber oss om faglige råd.

Johansen blir selv overrasket over hvor risikovillige unge er.  

– Selv de med god innsikt i bivirkninger og farene ved doping, kan være villige til å ta risikoen.

Johansen tror sosiale medier er mye av grunnen bak normaliseringen, hvor unge stadig blir eksponert for usunne kroppsidealer, som ofte er et tydelig produkt av steroider.

– Det ser vi bare vi tar en titt selv på TikTok, Instagram, eller Reddit. Det som diskuteres der er veldig likt det samme som folk spør oss om.

Liberale holdninger

Fredrik Lauritzen, forskningssjef for Antidoping Norge, ser seg enig i observasjonene til Nicholas. Han har nylig publisert en studie hvor nesten 90 000 norske ungdommer mellom 13 og 19 år har rapportert egne erfaringer med dopingmidler som anabole steroider, og hvilke holdninger de har til bruk av slike stoffer for å prestere bedre i idrett, øke muskelmassen eller gå ned i vekt.

– Det er veldig tydelig at de som trener regelmessig på treningssenter har de mest liberale holdningene til dopingbruk for å endre kroppens utseende. Men hvorfor er det sånn? Får de mer liberale holdninger til dopingbruk av å trene på et treningssenter? Eller trekkes de til senteret fordi de allerede har slike holdninger?

Blant en del unge eksisterer det nok også en oppfatning av at doping i treningssammenheng er mer vanlig enn det faktisk er, opplyser Lauritzen. På sosiale medier kan man lett få et inntrykk av at «alle» doper seg.

– Blant unge som har en oppfatning av at dopingbruk er helt vanlig og ikke minst nødvendig for å få en veltrent kropp, så øker risikoen for at de ønsker å teste det selv. Det blir ufarliggjøring, og en normalisering. Det er en av våre bekymringer.  

Vær nysgjerrig

Nicholas Johansen forklarer at de gjennom Dopingkontakten forsøker å hjelpe unge med å nå målene sine på en sunn og trygg måte – med hjelp av trening, kosthold, søvn og hvile.

– Noen ganger kan vi også bli enige om å endre selve målet, slik at «idealkroppen» ikke lengre er like viktig.

Johansen påpeker også at trening på senter gjerne foregår uavhengig av foreldrene. Han oppfordrer foreldre og foresatte til å være nysgjerrige på barnas trening.

– Vær nysgjerrige, både rundt senteret, treningen, og hvem de blir inspirert av på sosiale medier. Men ha et åpent sinn – ikke spør for å dømme eller anklage.