– Mange lever med kols uten å vite det

Røyking er den vanligste årsaken til lungesykdommen kols, men sykdommen kan også forårsakes av andre faktorer. Symptomene kan ofte være litt diffuse til å begynne med.

– Det er helt klart en hovedvekt av røykere som får kols, men ikke-røykere kan også rammes, sier Per Bakke. Han er spesialist i lungesykdommer og indremedisin, og professor og dekan ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen. 

Per Bakke

Spesialist i lungesykdommer og indremedisin, og professor og dekan ved Det medisinske fakultet ved UiB

– Andre årsaker til at man får kols kan være forhold i arbeidsmiljøet, passiv røyking og arvelige faktorer. I den tredje verden er også luftforurensning inne en årsak til kols, sier han.

Minner om astmaanfall

Kols kan anta ulike sykdomsbilder, men det finnes noen fellestrekk. Sykdommene fører til redusert luftstrøm gjennom luftveiene, og kjennetegnes ved at luftveiene blir varig trange, slik at det blir tungt å puste.

– Symptomene kommer gjerne gradvis. Det starter med økt hoste, oppspytt og etter hvert gradvis økende tungpust ved anstrengelse, sier Bakke.

I tillegg kan pasienter med kols få anfall med tungpust og piping i brystet. Det kan gjerne forveksles med et astmaanfall. 

– I tillegg til astma, kan forverrelser av kols forveksles med hjertesvikt, lungebetennelse og blodpropp i lungene, sier han.

Hjelper å slutte å røyke

Hvis du har fått kols på grunn av røyking, vil lungefunksjonen du har mistet være tapt for alltid. Du kan likevel oppleve å få noe bedre lungefunksjon med en gang, fordi hevelsen røykingen forårsaker i slimhinnene i bronkiene går tilbake. 

– Det føles derfor som du får bedre lungekapasitet, men utover det vil du ikke få tilbake lungekapasitet. Slutter du å røyke avtar imidlertid risikoen for et forverret forløp av kols, sier han. 

Hvis du røyker og ikke har fått kols, vil risikoen for å få sykdommen avta jo lenger tid det går etter røykeslutt.  

– Det å slutte å røyke hjelper altså uansett, sier Bakke.

Ukjent sykdom

Man regner med at 150-200 000 mennesker i Norge har kols, men mange av disse vet ikke at de har sykdommen. I en undersøkelse for noen år siden fant man ut at omtrent to av tre kols-pasienter ikke vet at de har kols, og mye av årsaken til det er at det anses som vanlig å hoste og bli tungpustet når man røyker.

– Og siden kols ofte har en snikende start, løser man gjerne problemet med tungpust med å roe litt ned i motbakke, og da har man ikke symptomer lenger, sier han.

Dersom du mistenker at du har kols, bør du bestille time hos legen. Der ber du om å få ta en pusteprøve, såkalt spirometri. 

– Dette får du gjort raskt hos de fleste fastleger, og det er en enkel måte å stille diagnosen, sier han.

Fleste tilfeller er milde

Det å få fastslått at man har kols er viktig for å få god behandling og oppfølging. Hvert år dør nemlig rundt 3000 kols-pasienter i Norge.

– Man har likevel fått et mer optimistisk syn på kols. Før var det slik at man så på dette som en sykdom man røyket på seg, og som det ikke var noe å gjøre med. De fleste kols-pasienter i Norge dør imidlertid i dag med sin kols og ikke av sin kols, sier han.

Slutter du røyke kan du bedre prognosen betraktelig, og da kan du leve lenge med kols.

– Mange ser nok for seg en pasient lenket til surstoffapparatet når de hører om kols, men dette bildet passer bare på en minoritet av pasientene. De fleste har en mild eller moderat diagnose, og da er ikke kols noen dødsdom, sier han.

Medisiner bedrer overlevelsen

Standardbehandlingen ved kols er medisiner som bidrar til å holde luftveiene åpne og demper betennelsen i slimhinnen. Det er som regel snakk om spray og pulver som inhaleres.

– I nyere studier har man sett at denne behandlingen ikke bare lindrer, men også påvirker dødeligheten. Det betyr at vi faktisk kan gi medisiner til denne pasientgruppen som bedrer overlevelsen på sikt, sier han.

Han håper dette er med på å endre synet på en sykdom det har vært mye stigma rundt. Mye fordi mange har sett på sykdommen som mer eller mindre selvforskyldt.

– Men man kan jo ikke noe for at man får yrkesrelatert kols eller er blitt utsatt for passiv røyking som barn. Jeg håper at det at man nå kan gjøre noe med overlevelsen også kan bidra til at statusen til sykdommen endres, avslutter han.

Av Katrine Andreassen