Når verdens største befolkningsundersøkelse om helse i urfolkssamfunn starter til høsten, er målet blant annet å finne ut hvordan det er å være en minoritet blant minoriteter.
– Vi er få, lever spredt og er en minoritet i minoriteten. De fleste av oss har en eller annen form for tilknytning til reindrift, men reindriften er under stort press. For oss oppleves det som en kamp å beholde språk, kultur og næringsutøvelse, sier Sara Kristine Bransfjell. Hun er selv er sørsamisk og jobber som psykiatrisk sykepleier i Røros.
I dag finnes det lite forskning som kan si noe om helsen og levekårene til den sørsamiske befolkningen. Derfor tror Bransfjell at SAMINOR vil få stor betydning. Hun håper at dataene fra undersøkelsen vil munne ut i noen tiltak, som for eksempel tilpassede helsetjenester.
– Vi opplever at det er lite forståelse og liten kunnskap om den samiske kulturen både blant helsearbeidere og offentlige institusjoner som for eksempel Nav. Dette gjør at mange ikke oppsøker helsevesenet, selv når de trenger det, sier den sørsamiske sykepleieren.
Likeverdig helsetilbud
Tove Klæboe Nilsen, forskningsdirektør i det regionale helseforetaket Helse Nord, forteller at de har et ansvar for spesialisthelsetilbudet for den samiske befolkningen. Det inkluderer å legge til rette for forskning. Derfor har de vært med og finansiert SAMINOR 2, og nå går de inn med 17 nye millioner i SAMINOR 3.
– SAMINOR er den eneste norske befolkningsundersøkelsen som inkluderer samisk helse. For oss er det av stor betydning å få økt kunnskap om hvordan det er å være en samisk minoritet, og hva det har å si i et helseperspektiv. Hva betyr det for brukerne når de blir møtt av helsepersonell som ikke har samisk språk- og kulturforståelse? Dette trenger vi å vite mer om for å kunne gi et likeverdig helsetilbud til den samiske befolkningen, sier Nilsen.
Tove Klæboe Nilsen
Forskningsdirektør i Helse Nord
Oversikt over helsa
SAMINOR startet opp i begynnelsen av 2000-tallet på grunn av mangel på kunnskap om samisk helse og levekår. Den siste undersøkelsen ble gjennomført i 2012-2014. Undersøkelsene har resultert i flere doktorgradsprosjekter og vitenskapelige publikasjoner, blant annet om hjerte- og karsykdommer, diabetes, psykisk helse, vold og diskriminering.
– SAMINOR er den viktigste datakilden til informasjon om helse i samisk og ikke-samisk befolkning. Vi inviterer alle mellom 40 og 80 år i kommunene vi besøker. Med spørreskjemaer spør vi, i tillegg til mange andre spørsmål om bruk av helsetjenester, aktiviteter, sykdom og historie, hvilken språklig og etnisk bakgrunn hver enkelt deltaker har. Slik gir SAMINOR 3 et helt unikt bilde av helse og levekårsforhold og hva som gir et godt liv i områder med samisk og norsk bosetning, sier Ann Ragnhild Broderstad. Hun er faglig leder av SAMINOR og Senter for samisk helseforskning (SSHF) ved UiT Norges arktiske universitet.
Ann Ragnhild Broderstad
Faglig leder av SAMINOR og Senter for samisk helseforskning (SSHF) ved UiT Norges arktiske universitet
Utvider undersøkelsen
Når SAMINOR 3 starter for fullt høsten 2023, inviterer den over 90 000 personer i aldersgruppen 40 til 80 år.
– Tidligere undersøkelser har avdekket mange folkehelseutfordringer, men også beskyttende faktorer, som vi nå skal undersøke nærmere. Derfor blir det flere kliniske undersøkelser og temaer i spørreskjemaet enn tidligere. Og for å kunne si noe om lule- og sørsamiske forhold, utvider vi det geografiske området til å inkludere nesten 50 kommuner fra Trøndelag til Finnmark, sier Broderstad.
Opptatt av historien
I den kommende undersøkelsen vil Senter for samisk helseforskning også legge vekt på å avdekke hvordan historiske traumer som andre verdenskrig, internatliv og fornorskningen fortsatt påvirker mennesker i dag.
– Det har vært mye skam i møte med skole og helsevesen på grunn av historien som vi bærer på. Det er fremdeles en stor byrde for mange, sier Broderstad.
SAMINOR – Helseog levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting.
Av Marte Frimand
