Mellom 50 og 80 prosent av barn og unge med ADHD har en søvnforstyrrelse av ett eller annet slag. Lite søvn gir mange av de samme symptomene som ADHD, og kan forverre ADHD-symptomene.
– Tenk deg hvordan vi blir når vi sover lite. Vi får kort lunte, er uoppmerksomme, får dårlig hukommelse og dårligere humør. Dette er mange av de samme symptomene som vi ser ved ADHD, sier Maj-Britt Posserud. Hun er professor og overlege, barne- og ungdomspsykiatri, Universitetet i Bergen og psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssykehus.
Maj-Britt Posserud
Professor og overlege, barne- og ungdomspsykiatri, Universitetet i Bergen og psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssykehus
Hun understreker at man ikke får ADHD av å sove lite, men at lite søvn er en bidragende faktor til ADHD-symptomer. Derfor er det viktig også å utrede og behandle søvnvansker når man utreder for ADHD.
ADHD påvirker hele livet
Men hvorfor er søvnvansker så vanlig ved ADHD?
– Det finnes mange årsaker til det, både samfunnsmessige, atferdsmessige og biologiske. Søvnen vår blir påvirket av alt: alder, hva vi har spist, stress, om vi er syke eller friske. ADHD påvirker det meste i livet, også søvn, sier Posserud.
Hun forteller at barn og unge med ADHD har problemer med å slappe av. Mange sliter med tankekjør. De er rastløse og impulsive, 24/7.
– ADHD er ikke bare problemer med å sitte i ro på skolen. ADHD er så mye mer, og det påvirker hele livet og alle ting man gjør. Som å holde styr på tanker, følelser og kroppen. Når skal jeg spise? Når er jeg mett? Når er jeg trøtt? Alle de disse kontrollfunksjonene i kroppen er det dårlig styr på når man har ADHD. I tillegg har man ofte vansker med selvregulering og med å planlegge livet, sier overlegen.
Økt forekomst av søvnlidelser
Berit Hjelde Hansen er overlege ved Oslo universitetssykehus og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri.
– Vi ser økt forekomst av alle typer søvnlidelser hos barn og unge med ADHD, som insomni-lidelser og forstyrret døgnrytme. I tillegg sliter mange med ADHD også med angst og depresjon, som forverrer søvnvanskene, sier hun.
Berit Hjelde Hansen
Overlege ved Oslo universitetssykehus og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
Insomni eller forskjøvet døgnrytme
Dersom et barn sliter med søvn, har Hansen tre punkter man bør sette i verk. Det første er å sørge for at barnet har god søvnhygiene og gode søvnrutiner. Dersom det ikke er nok, må man sette i gang med punkt to, og utrede for søvnlidelser.
– Dersom barnet har en søvnlidelse, dreier det seg ofte om en av to lidelser: insomni eller forskjøvet døgnrytme. Ved insomni, har barnet problemer med å sovne, selv om det er trøtt, eller barnet våkner om natten, eller veldig tidlig om morgenen. Ved døgnrytmeforstyrrelse, blir ikke barnet eller ungdommen trøtt før i 2-3-tiden på natta. Når de først sovner, sover de godt. Problemet er bare at de skal opp på skolen om morgenen, sier Hansen.
Finnes god behandling
Dersom barnet har fått påvist en søvnlidelse, finnes det effektiv behandling.
– Ved insomni, ser vi at kognitiv atferdsterapi har god effekt, eventuelt i kombinasjon med melatonin. Ved døgnrytmeforstyrrelse kan man få hjelp til å skyve døgnet tilbake ved lysterapi og eventuelt melatonin, sier Hansen, og legger til:
– Det finnes godt dokumenterte behandlingsmetoder, så det er viktig å ta opp søvnproblemer med lege eller behandler.
Av Marte Frimand
