Hvordan skal fremtidens sykehus møte behovene for effektivitet og bærekraft?

I fremtiden vil pasientene som ligger på sykehus være ganske dårlige, og vi vil mangle helsepersonell. Fremtidsrettede sykehus må bygges slik at vi kan utnytte personellet best mulig, samtidig som byggene skal være bærekraftige og attraktive for både pasienter og ansatte.

– Samfunnet kan utdanne en hel masse helsepersonell, men det er ikke hensiktsmessig fordi samfunnet trenger andre yrkesgrupper også. Vi bør gjøre alt vi kan for at behovet ikke øker mer enn absolutt nødvendig, og vi må bruke personell så godt som mulig, sier Marte Lauvsnes, avdelingsleder rådgiving og tidligfase i Sykehusbygg HF.

Det kan bety å ha kompakte enheter med nærhet og tetthet mellom personalet og ikke spre dem ut over store avstander. Personalet bør kunne både se og høre pasientene og hverandre, og pasienter ønsker å kunne se personalet og vite at de er i nærheten.

Fra flermannsrom til enkeltrom

Det har vært en utvikling over mange år der man har gått fra at pasientene har ligget på flermannsrom, til i dag å bygge flere enkeltrom.

– Flermannsrom er ikke så veldig effektive, selv om man kanskje skulle tro det. De gir større risiko for smitte, man kan ikke ta vare på personvernet og mange får dårlig nattesøvn, noe som kan føre til økt medisinbruk. Familiemedlemmer som er på besøk, og som kan være gode ressurspersoner for pasienten, vegrer seg for å oppholde seg lenge i rom med flere pasienter. Man kan heller ikke legge kvinner og menn på samme rom, eller døende, og pasienter med infeksjoner, kan ikke ligge på rom med andre, sier Lauvsnes.

Enkeltrom i parallelle korridorer

Enkeltrom gir økt avstand for personalet som skal behandle pasientene. Hvordan samstemmer det med økt behov for effektivitet?

– Et alternativ kan være å etablere parallelle korridorer, med for eksempel lagerrom og arbeidsplasser for ansatte i midten. Da får ansatte kort avstand til hverandre og til pasientene. Sirkelformede bygg med rom for ansatte i midten gir svært god oversikt. Dette kan imidlertid utfordre kravet om dagslys til arbeidsplassene. Alternative løsninger med skyvedør mellom enkeltrommene kan også gi en god fleksibilitet, sier Lauvsnes, og legger til at det også finnes mye avansert teknologi i dag som gjør arbeidsdagen mer effektiv.

Mye ny sensorteknologi

Dette med teknologi, kan prosjektsjef Tore Indreråk mye om. Han er fagansvarlig IKT i Sykehusbygg. Den viktigste jobben Indreråk og hans kolleger gjør, er å sørge for stabil, sikker og høyhastighets infrastruktur i bunnen.

– For at de fremtidsrettede løsningene skal fungere, må vi ha en rekke standardløsninger som må fungere, som datanett, trådløse nettverk og en rekke signalanlegg. Så kan vi bygge videre på det, sier han.

Indreråk forteller at det er mye spennende ny teknologi på vei inn i moderne sykehus. Blant annet kommer det sensorer som overvåker pasientenes pust, hjerte og temperatur.

– Sensorene trenger ikke være festet på pasienten. Man kan ha sensorteknologi i taket som for eksempel kan overvåke pusten, sier han.

Digitale hjemmesykehus med fjernovervåkning og bruk av medisinskteknisk utstyr hjemme, er også noe vi mest sannsynlig vil se mer av fremover.

Digitale konsultasjoner

Mange steder må pasienten bruke en hel dag på reise, kun for et kvarters konsultasjon. I nye sykehus legges det derfor til rette for digital samhandling på alt av samtalerom, undersøkelsesrom, grupperom og poliklinikk.

– På det nye sykehuset på Hjelset, bygges det egne videorom med optimal lyssetting og bilde. Ni poliklinikker er gjort om til virtuelle poliklinikker som er dedikert digital samhandling med pasienten, sier Indreråk.

Ved nye Distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund er det også bygget egne og tilpassede rom for videokonsultasjon, samt lagt til rette for digitale fagnettverk for ansatte.

Bærekraft er grunnstammen

Effektive bygg og smarte, teknologiske løsninger er en stor del av fremtidens sykehus. Likevel er bærekraft grunnstammen i alt Sykehusbygg gjør. Det handler om å møte dagens behov, men samtidig ikke forringe muligheter for fremtidens behov.

Vigdis Hartmann, seksjonsleder utvikling og bærekraft i Sykehusbygg, forteller at de jobber innen tre dimensjoner: Klima og miljø, sosial bærekraft og økonomi. Hun oppsummerer det sånn:

– Vi skal bygge funksjonelle, fleksible, varige og endringsdyktige bygg som har lang levetid og som tåler endret klima. Vi bygger for et behov i fremtiden vi ikke kjenner til, og bygg som ikke bruker mer ressurser enn nødvendig. Byggene skal være energieffektive bygg med fornybar, grønn energi, ha mindre utslipp, og vi skal ikke bygge ned natur og mangfold, sier hun.

– Vi planlegger for at det vi gjør i dag skal stå i mange år. Lenger enn det gjør i dag. Byggene må tåle økte temperaturer, mer nedbør og må stå trygt på steder uten fare for ras og flom. Kanskje skal vi ikke bygge alt nytt. Kanskje står fremtidens sykehusbygg der allerede, men vi må tilpasse dem så de står der lenger, sier seksjonslederen.

Sykehusbygg har en egen enhet som jobber med å forebygge sosial dumping og arbeidskriminalitet. Dette teamet er inne i alle byggeprosjektene.

– Vi har ansvar for store byggeplasser med mange involverte arbeidere. Det skal være sikkert og trygt å være på arbeidsplassen for alle som ferdes på byggeplass.

Beliggenhet som fremmer samarbeid

Beliggenhet er viktig, og må tas med i beregningen når nye sykehus skal bygges. Hartmann kommer med et eksempel fra Stavanger:

– Sykehuset er en del av en større kontekst og bystruktur. I Stavanger har det poppet opp næringsliv som samarbeider med sykehuset i området rundt.

Det bør også legges til rette for samhandling med helsetjenestene i kommunen. I Narvik ligger for eksempel sykehuset og de kommunale helsetjenestene vegg i vegg.

– Sykehusene må være der folk bor, i nærhet til kollektiv transport og gjerne i nærhet til kommunale helsetjenester og næring som sykehuset samarbeider med. Samarbeid og innovasjon er viktig. Vi har et felles ansvar for å lykkes med bærekraft. Her må vi samhandle med andre, både offentlige og private, samt utdanninger, for å nå målene våre, sier Hartmann.