Å være liten i en stor verden

Vi trenger et tettere nordisk samarbeid for bruk av helsedata og innovasjon på våre viktigste verdier.

Mulighetene innen helse for bruk av data, virtuell virkelighet, kunstig intelligens og forebygging av sykdommer er nesten ubegrenset, men vi vet samtidig at veien er lang fra en god idé til en velfungerende løsning som er tatt i bruk i storskala. For eksempel sa Bill Clinton ved sekvenseringen av det første menneskelige DNA at alle gåter rundt våre sykdommer snart skulle bli avslørt. Nå, 25 år senere, vet vi at det var en sterk overdrivelse.

Samtidig vet vi at når en teknologi er moden til å slå igjennom, kan det eksisterende landskapet endres for godt. Bare se på hva som skjedde etter at ChatGPT lanserte kunstig intelligens i alle våre liv. Det er knapt noen som ikke snakker om det, enten privat eller i jobbsammenheng, og det er lite tvil om at KI vil være en integrert del av verden fremover.

Nard Schreurs

Daglig leder EHiN

Kappløpet om kunstig intelligens

Vi ser også at slike nye teknologier fremkaller et nytt gullrush. For i teknobransjen er det enorme skaleringsmuligheter, som gjør at vinneren gjerne tar “alt”. Derfor satser tekgigantene hundrevis av milliarder dollar for å bli “best på KI”. Små endringer, som lanseringen av kinesiske DeepSeek, ryster hele verdensøkonomien.

Her er det viktig å følge godt med. For selv om Clinton var, med sedvanlig politisk overdrivelse, litt ivrig til å ta æren for å gjøre mennesker evig friske, hadde han rett i at vi er på vei inn i en ny fase for medisinsk vitenskap. Helse skaper enorme mengder data, vi ser en vekst på 25-30 prosent per år. Det betyr at det som defineres som «helsedata» mellom 2015 og 2025, er tidoblet. Kanskje enda mer hvis vi ser på nye kilder av helserelaterte data.

Hvordan skal Norge og Norden henge med?

Hvordan skal vi i Norge og Norden forholde oss til de voldsomme kreftene som dette setter i sving? Det er mange gode løsninger som har dukket opp de siste 10-15 årene her i landet.

Ofte har mennesker som selv har opplevd noe de ønsker å forbedre, satt i gang arbeid for å danne et selskap, finne kapital, ansette riktige mennesker, fortelle historien sin, og så se om det er mulig å få skrevet noen kontrakter slik at det kommer inn penger. Selskaper som Bliksund, No Isolation, Nyby, Vilmer, Pridok, Checkware, Diffia, Vital, Imatis og Dignio, for å nevne en håndfull, har med vekslende hell bygget seg til en fin samling med norske innovative helsebedrifter. Noen av dem er i ferd med å eksportere til utlandet. Men samlet er dette internasjonalt sett rimelig småtteri.

Norge som en nasjon for helseinnovasjon

Politisk er det bestemt at Norge skal bli en nasjon med helseinnovasjon. Man har satt et mål om å doble omsetningen fra eksport, fra cirka 25 milliarder i 2024 til 50 milliarder i 2030. Det hørtes ambisiøst ut. Mange jeg snakker med, vet ikke helt hvor pengene skal komme fra. Samtidig investerer Amazon cirka 100 milliarder dollar i oppgradering av sin infrastruktur for å kunne konkurrere i KI-kappløpet med konkurrenter som Google og Microsoft – bare i år. Altså, den planlagte norske eksporten i 2030 er cirka 5 prosent av det ett av de amerikanske KI-selskapene investerer i 2025.

Det er helt opplagt at vi trenger å satse mer. Heldigvis gjør vi det, med et nordisk KI-senter, en “AI milliard” og flere tiltak. Likevel er Norge for liten til å ta en rolle i det. Den eneste veien er et godt nordisk samarbeid, der de gode, men fragmenterte miljøene samles, og at det skapes et integrert nordisk marked der de gode løsninger kan vokse frem og få et fundament for å komme seg på verdensmarkedet. Vi har gode helsetjenester, gode humane verdier og et tillitsbasert helsevesen. Med et fellesmarked på opp mot 30 millioner innbyggere kan vi skape løsninger som er robuste nok til å bli gode eksportprodukter.