Bioteknologi er blant de viktigste muliggjørende teknologiene for å løse fremtidens samfunnsutfordringer. Ikke bare vil bioteknologi radikalt endre hvordan vi bruker og forvalter naturressursene våre, men også gi oss mulighet til å overstyre vår egen biologi i alle livets faser.
Blant annet lar bioteknologien oss ta stadig større kontroll over menneskets reproduksjon: I fremtiden vil vi for eksempel endre genene i embryoer eller kjønnsceller for å forebygge alvorlig sykdom hos et ufødt individ og dets etterkommere. Raskt økende kunnskap om aldringsprosessen i en menneskekropp vil også gjøre det mulig å bremse den ned ved hjelp av medisiner og avanserte bioteknologier. I fremtiden kan mennesker derfor sannsynligvis leve betydelig lenger enn i dag.
Sigrid Bratlie
Strategisk rådgiver i Kreftforeningen, prosjektleder i NCE Heidner Biocluster og forfatter av boka Fremtidsmennesket
Effekten av bioteknologi
På kort sikt er det innen diagnostikk og behandling av sykdom at effekten av bioteknologi vil merkes best for folk flest. Særlig genteknologi – som lar oss lese, skrive og redigere genetisk kode – gir store muligheter for helseinnovasjon.
Gentesting blir stadig vanligere i diagnostikk fordi det kan avsløre hvorfor sykdommen er oppstått og gi nye angrepsmål for behandling. For eksempel gir økende kunnskap om hva som går galt med genene til cellene når de blir kreftceller et stadig større arsenal av målrettede medisiner som retter seg mot kreftens genetiske sårbarheter. Slik persontilpasset medisin er ofte mer effektiv, presis og skånsom enn tradisjonell kreftbehandling, særlig for kreftpasienter med spredning.
Betydningen av å kunne skrive genetisk kode fikk vi merke under covid-pandemien: At vi mindre enn ett år etter nedstengningen fikk tilgang på trygge og effektive vaksiner er takket være at man enkelt og billig kunne printe små biter med mRNA. Teknologien vil kunne gi oss en hel rekke andre vaksiner i fremtiden.
Får livet tilbake
Det kanskje største paradigmeskiftet er genterapi: ved å reparere eller endre gener i pasientens celler kan mange alvorlig syke få livet tilbake. Mennesker som er i ferd med å bli blinde får synet tilbake. Ubevegelige, muskelsyke barn setter seg opp. I kreftbehandlingen kan genterapi brukes til å genetisk programmere immunceller slik at de blir topptrente «snikskyttere» som dreper kreftceller og skåner andre celler. Slik behandling, kalt celleterapi, redder omtrent halvparten av ellers uhelbredelig syke blod- og lymfekreftpasienter i forskningsstudier, og vil kunne redde mange flere kreftpasienter i fremtiden – særlig når avanserte genredigeringsverktøy som CRISPR for alvor gjør sitt inntog.
Vi har bare sett begynnelsen av hva den bioteknologiske revolusjonen har å by på. Skal den komme mennesker og natur til gode på en rettferdig og bærekraftig måte, trengs ansvarlig forskning og innovasjon, kunnskapsbasert samfunnsdialog og fremtidsrettet politikk.
Av Sigrid Bratlie, Strategisk rådgiver i Kreftforeningen, prosjektleder i NCE Heidner Biocluster og forfatter av boka Fremtidsmennesket
