Ekspertene svarer: Slik blir fremtidens helse for innbyggerne i kommunene

Hvordan kan e-helse og velferdsteknoligi være til nytte for kommunene i fremtiden? Vi spurte fire eksperter om fremtidens helse i kommunene.

Hvordan skal kommunene håndtere den forventede eldrebølgen? 

La oss løfte blikket og kaste blikk på et større perspektiv, se på hvordan våre egne kommuner er innrettet; hvordan eldre inkluderes og hvordan vi gjør kommunen tilgjengelig for alle innbyggere med ulike funksjonsnedsettelser.

Utfordringene kommunen står overfor bør ikke løses av helse- og omsorgstjenestene alene, men bør involvere de fleste samfunnssektorer. Det er en utfordrende tanke for oss helsepersonell å slippe rattet – men enkeltindividet og deres pårørende blir likevel i fremtiden en større aktør på markedet. Det skal legges til rette for innbygger- og brukermedvirkning der «samskaping» er det bærende element. I vår lokale spørreundersøkelse fremkommer det at 85 prosent ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og helst hele livet. For at vi skal lykkes med en slik dreining av våre tjenester, er det nødvendig at innsatsen økes lenger ned på omsorgstrappen. Kommunen velger derfor å satse mer på lavterskeltilbud, hjemmebaserte tjenester, informasjonskampanjer og flere digitale hjelpemidler.

Hva hemmer kommuner i arbeidet med e-helse? 

Jeg tror at investering i velferdsteknologi krever risikovillighet fra ledergruppe, tilgjengelige ressurser og kompetanse innen flere tekniske, helsefaglige, økonomiske og juridiske fagområder. Legger man til en krydderblanding med begrenset innsikt i hverandres behov og lovpålagte plikter – kan dette hemme kommunene i å satse på teknologi.

Tønsberg kommune er virkelig fremoverlent og har satset på den innovative fremtiden på alle arenaer. Det er opprettet egen avdeling for digitalisering, ansatt prosjektledelse for innføring, opplæring og varig tjenestedesign av digitale arbeidsprosesser. I tillegg har kommunen avtale med et profesjonelt IT selskap for støtte til arbeidet innføring og drift av e- prosjekter.

Har dere noen egne initiativ/prosjekter/punkter dere ønsker å trekke frem i denne sammenhengen? 

I tråd med anbefaling fra Helsedirektoratet har vi installert avansert sensorteknologi for kontinuerlig oppfølging på alle pasientrom ved nye Hogsnes Helsehus (åpnet januar 2023). I tillegg prøver vi oss på robotstøvsuger, digitale informasjonsskjermer, samhandlingstavler og digital vaktbok.

Dersom vi lykkes med velferdsteknologi i pasientoppfølgingen på vår institusjon er metodene overførbare til hjemmebaserte tjenester, bemannede og ubemannede omsorgsboliger i samme kommune. Noen år frem i tid kan datamaterialet hjelpe oss å forutsi behov for personellressurser, helsetjenester, omsorgsnivå eller sykehusinnleggelse – kanskje også fra din egen bolig i Tønsberg?

Hvordan skal kommunene håndtere den forventede eldrebølgen? 

Helse- og omsorgstjenestene erfarer store utfordringer med et økende antall eldre med behov for mer avanserte tjenester i primærhelsetjenesten, knapphet på institusjons- og heldøgns plasser samtidig med sykepleiemangel og fastlegekrise. Med dette stilles det høyere krav til kommunen med tanke på fagkompetanse og ressursbruk. Kommunene har fått et tydelig ansvar knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid.

Tidligere har helse- og omsorgstjenestene bygget på en omsorgstrapp, nå endres fokus og perspektiv fra omsorg til mestring. Det legges vekt på aktiv omsorg, egenmestring og hverdagsrehabilitering. Vi må legge til rette for at eldre i større grad kan bli boende hjemme med nødvendig bistand og helsehjelp.

God forvaltning av de menneskelige og økonomiske ressursene kan skape bærekraftige tjenester. Fokus på riktig bruk av kompetanse, der fagpersonell har tid til å utføre oppgaver som krever deres kompetanse, er prioritert. Det er behov for å øke andel assistenter til oppgaver som ikke krever fagkompetanse.

Med fokus på utvikling av mennesker og tjenester, effektiv samhandling og satsing på velferdsteknologi og digitalisering kan vi sikre bærekraftige tjenester.

Hva hemmer kommuner i arbeidet med e-helse? 

Anskaffelse, implementering, daglig drift og support er krevende for en kommune. Begrensede ressurser er et hinder i skalering og gevinstrealisering for velferdsteknologi. Bedret infrastruktur og dekning må og på plass.

Har dere noen egne initiativ/prosjekter/punkter dere ønsker å trekke frem i denne sammenhengen? 

Kommune har spesialister i kliniske sykepleie som utgjør team som samarbeider tett med fastleger, sykepleiere i omsorgstjenestene og sykehus. Disse sykepleierne vil bidra til å sikre rask og god helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Målet er å ivareta «den skrøpelige eldre» med faglig forsvarlige helsetjenester lengst mulig i eget hjem.

Vi jobber for et tettere faglig samarbeid med sykehuset. Vi har gode plattformer der vi møtes og samarbeider på tvers.

Hvordan skal kommunene håndtere den forventede eldrebølgen? 

I Kongsberg kommune satser vi offensivt på fremtidens helsetjenester for å møte endringer i befolkningssammensetningen med økende andel eldre og færre i yrkesaktiv alder. For å sikre bærekraftige tjenester fremover må flere bo i eget hjem lenger. Det krever en oppbygging av ambulante tjenester og lavterskel/støttetjenester, bruk av velferdsteknologiske løsninger og nye måter å jobbe på. Kommunen må tenke annerledes rundt bruk av kompetanse, oppgavedeling og organisering av arbeidet. Kongsberg kommune har vært pilotkommune i TØRN- prosjektet ledet av KS.

Hva hemmer kommuner i arbeidet med e-helse? 

Utfordringen innen E-helse til nå har vært hvordan mottak, behandling og respons på ulike alarmer løses.  I tillegg hvordan tjenesten klarer å arbeide annerledes ved innføring av ny teknologi. Teknologien skal bidra til å understøtte tjenestene som leveres. Kongsberg kommune har løst dette ved å etablere et responssenter i samarbeid med andre kommuner i Kongsbergregionen.

Kongsberg kommune er vertskommune for samarbeidet. Responssenteret er et velferdsteknologisk senter som mottar og behandler varsler på alarmer fra brukeren av velferdsteknologi. Responssenteret er unikt i sitt slag da de i tillegg har et velutviklet kompetansesenter for velferdsteknologi hvor det jobbes målrettet med opplæring av brukere, pårørende og helsetjenestene. Kompetansesenteret veileder også i tjenesteinnovasjon og tjenesteutvikling i kommunene, i tillegg deltar de i ulike prosjekter som Digital sårtjeneste. Alarmsentralen og kompetansesenteret samarbeider tett med å utvikle tjenesten slik at brukere, pårørende og helsetjenesten følges opp helhetlig. Responssenteret sitt hovedfokus er å lære opp, veilede og støtte kommunene og helsetjenesten slik at velferdsteknologi bidrar til å avhjelpe brukerne på en kvalitetssikker og trygg måte.

Har dere noen egne initiativ/prosjekter/punkter dere ønsker å trekke frem i denne sammenhengen? 

For å sikre at alle ansatte har grunnleggende kompetanse på de oppgavene som skal løses, tar vi i bruk en sertifiseringsordning gjennom Røykenmodellen- KNIPS kompetanse- nivåheving- individuell-peerlearning- strukturert).

Hvordan skal kommunene håndtere den forventede eldrebølgen? 

Frøya kommune flyttet i 2022 inn i flunkende nytt og topp moderne helsetun spekket med ergonomiske løsninger og velferdsteknologi.

Frøya helsetun er et resultat av prosjektet «Morgendagens omsorg». «Morgendagens omsorg» har vært et todelt prosjekt hvor den ene delen av prosjektet har hatt fokus på hvordan vi skal utforme våre helse- og omsorgstjenester for fremtiden og den forventede eldrebølgen, mens den andre delen av prosjektet har vært byggeprosjektet som har ledet fram til Frøya helsetun. Frøya helsetun består av 36 institusjonsplasser og 40 omsorgsboliger utformet som bofellesskap.

Morgendagens omsorgstjenester for Frøya kommune har innebært at brukerne i enda større grad skal være med på å skape sitt eget tjenestetilbud, og fokus på at brukerne skal få være en ressurs i eget liv. Vi har tatt i bruk flere velferdsteknologiske løsninger, og vårt mål er mobilisere lokalsamfunnet på nye måter. Kommunens helse- og omsorgstjenester ønsker også mer samhandling mellom fagpersonell og pårørende for å gi faglig støtte og veiledning til de som trenger det i tillegg til et godt tilbud om avlastning for å forebygge behov for heldøgns omsorgsplass.

Frøya kommune ønsker å gjøre skillet mellom boform og tjenestetilbud tydeligere, og at tjenestetilbudet og ressursinnsatsen knyttes til den enkeltes behov. Frøya kommunes helse- og omsorgstjenester skal kunne dekke hele livsløpet. Det vil si omsorg for alle.

Prosjektet «Morgendagens omsorg» utarbeidet en ny omsorgstrapp som viser tjenestestrukturen i helse- og omsorgstjenestene i Frøya kommune.

Frøya helsetun utgjør øverste trinn i omsorgstrappen. Frøya kommune ønsker å øke satsningen på de laveste trinna i omsorgstrappen slik at innbyggerne kan få bo hjemme så lenge som mulig blant annet ved å ta i bruk ny trygghetsskapende teknologi. Grunnmuren i omsorgstrappen er hverdagsmestring. Det er et tankesett som sier at alle våre brukere er ressurser i eget liv, og at brukerne selv skal få avgjøre hva som er viktige aktiviteter i sine liv. Målet er at brukeren selv, pårørende og frivillige kan fungere som viktige støttefunksjoner til de tjenester kommunen yter. Disse støttefunksjonene kommer da i tillegg til det offentlige tjenestetilbudet.

Intensjonen med Frøya helsetun er at de aller fleste brukerne i etterkant av oppholdet skal få komme hjem til egen bolig.

Ved helsehuset gis det tilbud om blant annet:

• observasjon og behandling.
• rehabilitering/vedlikeholdsrehabilitering.
• avlastningsopphold og trygghetsplasser.
• lindrende behandling og pleie ved livets slutt.

De som fortsatt trenger heldøgns tjenester, skal få et tilbud i kommunens døgnbemannede omsorgsboliger.

Ved Frøya helsetun har vi etablert en egen «bydelscafe» – Café hjerterom.  Café Hjerterom er blitt et hjerte i helsehuset hvor ansatte, beboere, pårørende og hjemmeboende eldre kan innta et godt måltid sammen. Her serveres lunsj, middag, kaffe og kaker. Pårørende kan ta med seg sine kjære i kaféen og få ei fin måltidsstund sammen. Hit kan hjemmeboende komme og møtes til ei sosial stund over en kopp kaffe, eller ha en spisevenn og spise en god middag. De som har middagsabonnement kan også ta med seg middagen hjem.

Frisør og fotpleie har også fått egne lokaler. I tillegg er det etablert et eget treningslokale med utstyr for både individuell trening og i grupper.

Frøya helsetun har et nytt og morderne storkjøkken. Dette storkjøkkenet skal være matleverandør til

både beboerne i helsehuset, omsorgsboligene og til hjemmeboende. Storkjøkkenet leverer næringsrik mat som både ser god ut, og ikke minst lukter og smaker godt. Maten skal være tilpasset den enkeltes behov og serveres i en hyggelig ramme. Storkjøkkenet skal også ivareta gode mattradisjoner, som husmannskost og lokal kystmat.

Velferdsteknologi er blitt en naturlig del av tjenestetilbudet i kommunens helse- og

Omsorgstjenester for å imøtekomme eldrebølgen. Økt bruk av teknologi er et gode for våre brukere, og gir en betydelig økt grad av trygghet for den enkelte. Derfor er det tatt i bruk velferdsteknologi både i helsehuset og i omsorgsboligene.

Frøya helsetun har montert velferdsteknologi i alle rom, med sensorer som slår alarm når det oppstår uønskede hendelser som for eksempel fall eller behov for hjelp. Teknologien kan tilpasses den enkeltes behov for trygghet. Det er også tatt i bruk et nytt digitalt signalvarslingsanlegg integrert i mobile enheter. Det gir de beste mulighetene for effektiv og rask hjelp til beboerne. Frøya helsetun har i tillegg lokaliseringsteknologi som gjør at den enkelte beboer eller ansatt kan varsle om hvor man befinner seg i bygget.

Ved planlegging av uteområdet har det vært lagt vekt på å skape et område for sosiale aktiviteter og fellesskap med nabolag og barnehager. Mellom helsehuset og omsorgsboligene er det derfor lagt en tursti, som er videreutviklet til et gatetun. Turstien mellom byggene skaper liv og bevegelse på tunet, noe som vil være trivelig for alle. Tunet blir blant annet aktivisert av at barnehagen går over tunet på vei til sentrum, personalet på vei til jobb, elever på vei til skole, besøkende på vei til helsetunet og av brukerne av dagsentrene.

Utenfor bofellesskapene er det en aktivitetsplass/generasjonslekeplass og sansehager. Sansehagene er beplantet med trær, ulike stauder, bærbusker og frukttrær. Hos mange eldre kan rips og solbær bringe frem minner fra barndommen. Uteområdet har også kjente elementer fra kystlandskapet rundt oss, som en gammel trebåt og en fyrlykt.

Frøya helsetun og prosjektet «Morgendagens omsorg» har greid å skape en attraktiv møteplass for nærmiljøet både i og utenfor helsetunet.  Det pulserende livet i bydelskafeen Cafe hjerterom og dagsentrene er blitt til gjennom et tett og godt samarbeid med bl.a frivilligheten, barn og unge i kommunen.  Sammen har vi greid å nå målet «det er godt å bli gammel på Frøya» og at Frøya helsetun er blitt selve nav`et der generasjoner møtes.

Frøya helsetun har bidratt til et mer inkludert i lokalsamfunnet. Eksempel er at 17. mai toget i 2002 la om ruten til å passere mellom byggene på helsetunet. Dette var ett høydepunkt, og vi fikk mange gode tilbakemeldinger fra beboere, som ikke hadde sett barnetoget på mange år. I tillegg ble julegrantenningen også lagt til Frøya helsetun, ett stort arrangement der barn, unge og eldre var samlet. I adventstiden ble julebyen fra Frøya frivilligsentral plassert ved Frøya helsetun, nettopp for å være tilgjengelig for alle i nærmiljøet og legge til rette for generasjonsmøter.

I tillegg til arrangementer har Frøya helsetun også ukentlig besøk og samarbeid med frivilligsentralen, hvor frivillige legger til rette for gode generasjonsmøter; babybesøk, besøk fra skole og barnehage, andre arrangementer og kulturcafe. Uteområdet på Frøya helsetun er lagt til rette med lekeapparater og bord og benker. Det er også tursti fra barnehagen i nærheten og gjennom tunet på helsehuset slik at beboere daglig ser barn i lek.  

Det viktigste for oss er brukerne i fokus. Frøya kommune skal være et godt sted å bo, arbeide og besøke for alle. Vi har lyktes med at Frøya helsetun skal være et åpent sted, og en naturlig plass og samles for alle frøyværinger og andre besøkende. Og det oppleve i å ha lyktes med ved Frøya helsetun. Et hjerterom – med brukerne i fokus som igjen er veldig viktig for å forebygge eller utsette behov for for eksempel omfattende helse og omsorgstjenester fra kommunen.

Hva hemmer kommuner i arbeidet med e-helse? 

I Frøya kommune er det bred enighet om å satse på e-helse. Det er godt forankret via kommuneplaner, strategi for digitalisering og i budsjettplaner framover.

En av våre største utfordringer er tilgjengelighet til en god bredbåndinfrastruktur, som er viktig da dagens teknologiutvikling stiller høye krav til stabile nett og båndbredde, vi får mere i våre hjem som krever høy hastighets bredbånd og gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer o.l.

Vi er avhengig av å videreutvikle satsningen på veldferdstekonolgi og e-helse løsninger for helse- og omsorgstjenesten utover det vi har etablert ved Frøya helsetun, både for å sikre bedre samhandling, få økt kapasitet, og videreutvikle tjenestene. Bruk av teknologi står sentralt i arbeidet for å forbedre og fornye helse og omsorgstjenestene for å imøtekomme både eldrebølgen og behovet for morgendagens tjenester.

Bruk av velferdsteknologi kan avhjelpe behovet for manuell bistand til eldre og hjelpetrengende og bidra til økt livskvalitet for den enkelte. Innenfor helse- og velferdstjenester blir det forventet en økt digital tjenesteutvikling og innovasjon i årene som kommer. Frøya kommune har gjennomført sine store ambisjoner om å ta i bruk velferdsteknologi og digitale løsninger ved Frøya helsetunet, og i tillegg må veldfredsteknologi videreføres i større grad inn hos de som bor hjemme i sine egne boliger rundt omkring i Frøya kommune. Da trenger vi en god utbygd bredbåndinfrastruktur.

Frøya kommune arbeide godt strategisk for å sikre utbygging av bredbånd, med fokus på høyhastighetsnett til hele kommunen. I første omgang handler det om at alle innbyggere og bedrifter i kommunen skal ha et grunnleggende bredbåndstilbud. Det er et mål at alle bebodde husstander i kommunen skal få et høyhastighetstilbud for bredbånd innen 2025.  

Bredbåndsutbygging er en sentral del av vårt planarbeid i fremtiden. Det vil si at kommunen legger til rette for at infrastruktur blir et virkemiddel for all utbygging, på lik linje som vei, vann, avløp osv.

En annen utfordring er at velferdsteknologi og digitalisering skal bidra til økt effektivisering av tjenestene, men samtidig øker kompleksiteten. Og vi ser fremdeles at det trengs mye kunnskap om hvordan økt digitalisering kan støtte brukeres mestring av sin helse og livssituasjon.