Skip to main content
Home » Helseinnovasjon » Helseinnovasjon må ivareta og styrke pasientsikkerheten
Helseinnovasjon

Helseinnovasjon må ivareta og styrke pasientsikkerheten

Leger er vant til å vurdere nye behandlingsmetoder på en systematisk og vitenskapelig måte og har høy tillit hos pasientene. Dette er en historisk styrke som må ivaretas i arbeidet med innovasjon. Foto: Getty Images

For Legeforeningen er det viktig at helseinnovasjon bidrar til en mer sikker og effektiv helsetjeneste – og ikke minst dekker sentrale behov hos både helsepersonell og pasienter.

Helseinnovasjon må først og fremst komme pasienten til gode, enten i form av bedre medisinske resultater, mer effektive behandlingsforløp eller mindre økonomisk belastning.

Anne-Karin Rime

President i Legeforeningen

Legenes rolle

For å oppnå dette, må legene involveres. Leger er vant til å vurdere nye behandlingsmetoder på en systematisk og vitenskapelig måte og har høy tillit hos pasientene. Dette er en historisk styrke som må ivaretas i arbeidet med innovasjon. Det er derfor viktig å arbeide for at det legges til rette for god klinikerinvolvering i tidlige faser av helseinnovasjonsprosjekter i alle deler av helsetjenesten.

Ikke alle innovasjonsprosjekter kan underlegges en vitenskapelig evaluering, men det er helt avgjørende at pasientsikkerheten ivaretas – og i beste fall styrkes. Vi bør være oppmerksomme på at enkelte innovasjonsprosjekter kan ha et for ensidig økonomifokus. Dette kan resultere i overforbruk av medisinske tjenester, eller gi andre uheldige effekter.

Klinisk forskning

Forskning og implementering av forskningsresultater er grunnlaget for en kunnskapsbasert helsetjeneste, og bidrar til bedre helse. Det er derfor på høy tid at helseforskning blir en prioritert satsing i norsk forskningspolitikk, inkludert ulike innovasjonsprosjekter.

Legeforeningen er opptatt av at forskning skal være en integrert del av klinisk virksomhet i helsetjenesten. Skal vi lykkes må vi utvikle en forskningsvennlig kultur, både i sykehusene, men også på fastlegekontorene. Konkrete krav om akademisk kompetanse og aktivitet i helseforetakenes rapportering, kan motivere til mer og bedre klinisk forskning. Dessverre har omfanget av klinisk forskning gått ned blant leger. Årsaken er blant annet sykehusenes stramme økonomi og mangelen på investeringer. Finansieringsordningen for klinisk forskning i sykehus må derfor styrkes.

Evne, vilje og mulighet er nøkkelbegreper for at leger og klinikere skal vie seg til forskning. En positiv holdning i arbeidsmiljøet påvirker og motiverer leger til å delta i forskning. Kunnskap om forskning og forskningsmuligheter i medisinstudiene og i spesialistutdanningen er avgjørende for at vi fortsatt skal utvikle en kunnskapsbasert helsetjeneste. Derfor er det så viktig at legene har mulighet til både å utvikle kompetanse, men også kontinuerlig tilegne seg ny kunnskap gjennom hele yrkeskarrieren.

Av Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen

Next article