Manglende kunnskap om spondyloartritt blant allmennlegene fører til lengre diagnosetid enn nødvendig. Derfor har Spafo Norge lansert et nytt prosjekt, hvor de arbeider for å gi fastlegen din bedre kompetanse og bevissthet rundt disse diagnosene.
Feildiagnostisering og manglende kunnskap og forståelse blant helsepersonell når det gjelder spondyloartritt (SpA) er noen av årsakene til at det tar lang tid å få en diagnose.
– Kompetansen og bevisstheten hos norske allmennleger er nok altfor dårlig når det gjelder den nye samlebetegnelsen spondyloartritt. Det ønsket vi å gjøre noe med, sier Lillann Wermskog.
Lillian Wermskog
Leder i Spafo Norge
Hun er leder av Spondyloartrittforbundet Norge (Spafo Norge). Wermskog forteller at lav kunnskap reduserer sannsynligheten for at symptomer blir undersøkt skikkelig, med tanke på om det for eksempel kan foreligge en form for slik muskel- og skjelettsykdom som bakgrunn for plagene til pasienten.
– Vi mener at det ikke holder å kun snakke om at det er dårlig kunnskap blant helsepersonellet denne pasientgruppen møter. Derfor har vi lagt ned mye arbeid i å produsere Spondyrapporten, for å kunne tilby fastlegene mer kunnskap om SpA-diagnosene, sier hun.
Løfter pasientstemmen
Rapporten inneholder informasjon om alle spondyloartrittdiagnosene, samt en sjekkliste knyttet til tegn og symptomer forbundet med dem. Den er sendt til alle landets fastleger.
– Vi løfter også pasientstemmen inn på legekontoret, og lar to pasienter fortelle hva de mener det er viktig at fastlegen vet om disse diagnosene. De forteller også om hva de mener er bra hos fastlegen, og hva de gjerne skulle ha visst om, som for eksempel følgesykdommer, sier Wermskog.
I tillegg inneholder rapporten informasjon om andre temaer det er viktig for fastlegen å kunne noe om, som hud og ledd, regnbuehinnebetennelse og trening, samt svangerskap og revmatisk sykdom.
SPONDYRAPPORTEN
Henvisningsinformasjon
Det er revmatologene i spesialisthelsetjenesten som fastsetter diagnosene på dette området, men det krever at pasienten faktisk blir henvist dit – og at henvisningen er god. Dersom noen undersøkelser også er gjennomført før henvisningen sendes, kan det spare pasientene for mye ventetid.
– I Spondyrapporten forteller vi legene kort om det å bruke MR som verktøy, og hvilken informasjon som må være inkludert i alle henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Bedre kunnskap om de klassiske symptomene på SpA bidrar til at allmennlegene lettere kan avgjøre hvilke pasienter som bør henvises videre til MR, utdyper hun.
Hun legger til at spondyloartritt er et vanskelig felt å diagnostisere.
– Det er ikke bare en liste med kriterier man kan krysse av på for å komme fram til svaret.
Dersom det gjøres godt grunnarbeid hos fastlegene vil diagnosetiden reduseres for pasientene, så de kan få riktig behandling og bedre livskvalitet. Hun forteller at den nye rapporten også skal sendes til alle landets revmatologer, slik at de også har lett tilgang på informasjonen.
Pasientene kan bidra
Spafo Norge-lederen håper at Spondyrapporten også vil være til hjelp for de fastlegene som allerede har pasienter med spondyloartritt på listene sine.
– Har man en SpA-diagnose, lever man med den resten av livet. Det er viktig at fastlegene holder seg oppdatert om diagnosene pasientene deres har, og de tilleggssykdommene som kan dukke opp. Dessuten vil mer kunnskap kunne gi bedre forståelse av den enkelte pasients situasjon og hjelpebehov, sier hun.
Wermskog legger til at pasienter med SpA-diagnoser kan bidra til at kunnskapen når de fastlegene som trenger den.
– Du kan også bidra! Spør om fastlegen din har mottatt Spondyrapporten, og om den har blitt lest. Som din fastlege har legen ansvar for å holde seg oppdatert om ting som angår deg og din diagnose, sier hun.
Tekst: Trine Dahl-Johansen
