Samarbeid for bedre helsetjeneste

Digitalisering og smart bruk av teknologi vil gi innbygger bedre helsetjenester, blant annet fordi det vil øke kapasiteten og gi bedre samhandling mellom helsepersonell. Veien dit krever innovative løsninger og nye måter å samarbeide og samhandle på, og vi er godt i gang.

1. Hva er de største barrierene for innovasjon i dagens helse- og omsorgssektor?

Det er viktig at næringslivet og kommune spiller på lag slik at vi får løsninger som gir nytte og sikrer gevinstrealisering. Innovative anskaffelser, godkjennings- og sertifiseringsordninger, felles innføringsmodeller, kompetanseprogrammer, videreutvikling av regelverk og nye finansieringsmodeller er eksempler på tiltak som bidrar til god gevinstrealisering.

Journalsystemer

Gode journalsystemer er et av de viktigste verktøyene for helsepersonell. Ikke bare for dokumentasjon, men også for å samle relevant helseinformasjon. Her må vi tenke nytt. I dag er informasjon innelåst i lokale løsninger. Fremover må vi heller legge vekt på å skape sammenhengende tjenester til beste for innbygger.

2. Hvordan kan det bli lagt bedre til rette for implementering av nye innovasjoner i helse- og omsorgsektoren?

Relevant og oppdatert informasjon

I en verden der helsearbeidere oversvømmes av informasjon, trenger vi løsninger som samler, sorterer og siler ut den informasjon som er relevant der og da, på tvers av de tradisjonelle helsetjenestene. I tillegg trenger helsepersonell oppdatert og relevant helseinformasjon i sanntid, noe som kommuner, fylkeskommuner, staten og leverandørmarkedet må samarbeide om.

3. Hvilke tiltak jobbes det med i dag for å fremme innovasjon i helse- og omsorgssektoren?

Samordningen er kommet langt

Kommunal sektor er kommet langt i å samordne digitaliseringsarbeidet. I seg selv er dette innovasjon i praksis, og noe som bidrar til økt gjennomføringskraft. På sikt vil det bidra til at kommuner fortsatt vil levere gode helsetjenester til innbygger, til tross for færre helsepersonell og med stadig krevende kommuneøkonomi.

1. Hva er de største barrierene for innovasjon i dagens helse- og omsorgssektor?

Den største barrieren er den regulatoriske labyrinten som forlenger veien fra forskning til klinisk bruk. Vi trenger derfor mer regulatorisk innovasjon! Dette behovet er tydelig innen presisjonsmedisin, der den medisinske utviklingen går raskt.

Fragmenterte helsetjenester er en annen innovasjonsbrems, det samme er helsetjenester som ikke er utstyrt for eller åpne for å innlemme ny teknologi like hurtig som ny teknologi godkjennes. I tillegg ser vi at manglende finansiering i kritiske tidlige faser begrenser potensialet for å utvikle og ta i bruk banebrytende innovasjoner.

2. Hvordan kan det bli lagt bedre til rette for implementering av nye innovasjoner i helse- og omsorgsektoren?

Fremtiden ligger i å bygge broer mellom disipliner og sektorer for å skape et mer integrert helseøkosystem, og koble sammen siloer som i dag jobber hver for seg. Det er dette vi gjør i klynger og innovasjonssentre.

For å kunne ta i bruk ny kunnskap på en mer effektiv måte, må vi også innføre regulatoriske prosesser som kan reagere raskere på teknologiutviklingen, støttet av finansieringsmodeller som belønner risikovilje og nyskaping. Dette blir spesielt tydelig innen kunstig intelligens og helse, et felt vi ser blir viktigere framover.

3. Hvilke tiltak jobbes det med i dag for å fremme innovasjon i helse- og omsorgssektoren?

Forskere og bedrifter i Oslo Cancer Cluster utvikler fremtidsrettede løsninger for kreftbehandling. Vi bygger et enda sterkere innovasjonsøkosystem ved å utvide innovasjonsparken ved Radiumhospitalet, samarbeider bredt med de andre helseklyngene, og satser på eksport av norsk helsenæring. Ved å koble sammen nasjonale og internasjonale kreftforskere med investorer og myndigheter, sikrer vi at ny viten ikke bare blir til nye behandlinger, men også kan innlemmes i klinisk praksis, til nytte for pasientene. Gjennom vårt samarbeid med Ullern videregående skole og flere universiteter, er vi også med på å utdanne fremtidens forskere og helsepersonell.

1. Hva er de største barrierene for innovasjon i dagens helse- og omsorgssektor?

Helse- og omsorgstjenestene er både konservative, innovative og endringsvillige samtidig. Konservative fordi det handler om helse og vi må ha høye kvalitetskrav, være sikre på at pasientsikkerheten er ivaretatt og at pasientene ivaretas på en forsvarlig måte. Innovative og endringsvillige fordi helsesektoren er rask til å ta i bruk teknologiske nyvinninger, medisiner eller andre løsninger som tas i bruk samtidig som vi gjør bruk av ny forskning og kunnskap. Det er ofte at det uforsvarlige valget er å ikke endre seg.

2. Hvordan kan det bli lagt bedre til rette for implementering av nye innovasjoner i helse- og omsorgsektoren?

Noe av svaret på dette er at helsesektoren sliter notorisk med informasjonsproblemet. Rett informasjon til rett person til rett tid er målet, men på mange måter sliter man med en grunnleggende infrastruktur som legger til rette for dette.

Det er gjort mange gode grep for å komme videre – som for eksempel kjernejournal eller en felles pasientens legemiddelliste som gode tiltak. Regjeringen har gjennom Nasjonale helse- og samhandlingsplan pekt på stegvis og kontinuerlig utvikling for IT-utviklingen i helsesektoren. Det er en klok tilnærming, for grunnmuren må være på plass for at man skal kunne ta i bruk gode løsninger.

Vi må bruke kunstig intelligens, det virker de fleste å være enige om, men vi er usikre på hvordan vi skal gjøre det og hvordan vi skal få mest mulig effekt ut av teknologien. Vi har nok eksempler på gode ideer der resultatet likevel blir mer tidsbruk og frustrasjon hos brukerne. Det som uansett er helt sikkert er at for å få en utbredt bruk av KI framover, må vi ha en god infrastruktur å bygge den på.

3. Hvilke tiltak jobbes det med i dag for å fremme innovasjon i helse- og omsorgssektoren?

Vi har også kommet noen steg lenger på veien når det gjelder samarbeid mellom den offentlige helsetjenesten og privat næringsliv. Her har det vært både kulturelle og strukturelle barrierer for å få samarbeidet til å fly, men gjennom veikartet og eksportsatsing for norsk helsenæring vil vi forhåpentligvis komme mye nærmere at de gode løsningene kan tas i bruk. For de trenger vi i en helsesektor som er mer presset for hver dag som går.