Ved å satse på mer bruk av data vil det offentlige få frigjort arbeidskraft. Det er særlig fire sektorer hvor staten har mye å hente ved å prioritere riktig bruk av data.
– Riktig bruk av data satt i system via analyser kan spare offentlig sektor for millioner av kroner. Samtidig kan ressurser som i dag brukes på oppgaver som kan utføres av datamaskiner prioritere oppgaver som krever menneskelig handling, sier administrerende direktør i SAS Institute, Kåre Nygård.
Han mener det offentlige vil ha stor nytteverdi av å analysere eksisterende data bedre og i større grad enn hva tilfellet er i dag. Og trekker spesielt frem fire sektorer han tror har stort potensial ved riktig anvendelse av tilgjengelige data i årene som kommer.
— Helse-, arbeid-, velferds- og utdanningssektoren er områder hvor jeg tror vi vil se en enorm utvikling i årene som kommer. Hvis myndighetene setter de dataene som allerede eksisterer i system ved bruk av analyser kan det oppnås betydelig effektivisering, sier Nygård.
En tilpasset skolehverdag
Ifølge Utdanningsforbundet velger nesten tre av ti elever som starter på videregående kurs innenfor yrkesfag å slutte underveis i utdanningsløpet. Både det offentlige og bransjeforeninger jobber aktivt med å få elevene til å fullføre utdanningen. Som en del av dette bruker de mye penger på å gjennomføre tiltak inn mot de relevante målgruppene.
— Ved bruk dataanalyser kan man både avdekke risiko for elever som vurdere å avslutte sin skolegang, og enklere vurdere effekten av tiltakene som iverksettes mot målgruppen. Dette gir faktabasert grunnlag for å videre justere eller endre tiltakene slik at de tilpasser seg hvert enkelt individ, sier Nygård.
Fokus på de svakeste jobbsøkerne
I desember 2016 var det 122.000 arbeidsledige i Norge. Dette utgjorde 4,4 prosent av arbeidsstyrken. Nye bestemmelser fra NAV gjør at stadig flere unge må ut i arbeid. Fra nyttår 2017 må alle under 30 år som trenger sosialhjelp også yte noe tilbake. Dette medfører at enda flere arbeidsledige må trå til for å motta lønn. Noen er mer motiverte enn andre.
— Det offentlige bør bevege seg bort fra tankegangen om at alle arbeidsledige skal ha det samme jobbsøketilbudet. De mest motiverte og ressurssterke bør matches mot ledige jobber i automatiserte datasystemer. Teknologien for dette finnes og er langt mer kostnadseffektivt enn samlede kostnader med å sende hver enkelt arbeidsledig på jobbsøkningskurs, som de mest ressurssterke arbeidsledige ofte har liten nytte av å delta på. Ved å automatisere jobbmatching i større grad, vil viktig saksbehandlerkapasitet frigjøres mot de som virkelig trenger å snakke med f.eks. en jobbveileder. Arbeidssøkere kan få bedre og mer tilpasset jobbveiledning ved å digitalisere de riktige oppgavene som frigjør saksbehandlerkapasitet, , sier Nygård.
Vi kan også lære fra privatsektor som lenge har jobbet med tilpasset og automatisert kundebehandling. «Smart» dialog med hver enkelt av oss innbyggere som er basert på fakta det offentlige allerede vet om oss, og har lov til å bruke, blir garantert mer vanlig fremover. Eksempelvis kan smarte analyser satt i selvbetjeningssystem gi like gode og kanskje bedre anbefalinger om hva vedkommende bør gjøre for å øke sannsynligheten for å komme tilbake i arbeid.
Politikerne må dykke i data
Den norske velferdsmodellen er under stadig press, og vi blir stadig flere innbyggere, samtidig som vi lever lengre.
— Vi vet at vi står overfor en kommende eldrebølge. Og presset mot den norske velferdsordningen vil ikke avta. Politikerne prioriterer i dag de ulike områdene innenfor velferd basert på analyser og tall, men er disse analysene basert på godt og bredt nok datagrunnlag, spør Nygård retorisk.
Det finnes allerede store mengder data innen disse områdene.
— Et sterk samfunnsutvikling er avhengig av politikere og beslutningstakere som baserer sine handlinger på rene fakta. Faktabaserte analyser bør i fremtiden baseres på bredere datagrunnlag for å gi bedre innsikt i sammensatte problemråder. Deling av data er nøkkelen, både innen offentlig og helsesektor, men også med privat sektor. Teknologien er ikke lenger den begrensende faktor. Men snarere kompetanse om hvilket mulighetsrom vi går glipp av og kunnskap om hvordan dele data effektivt samtidig som ingen lover brytes. Hvis de tilgjengelige dataene ses i sammenheng kan de gi forslag til strategiske løsninger og gi svar på om de ulike investeringene som gjennomføres har ønsket effekt, eller bare er bortkastet tid og penger, sier han.
Famler i blinde
SAS Institute samarbeider med flere offentlige beslutningstakere over hele verden for å skape innsikt i hvordan dataanalyser kan bidra til å effektivisere velferdsordninger.
— Uten denne databaserte fremgangsmåten vil man ofte bare famle rundt i mørket og risikere at beslutningene blir tatt på magefølelse fremfor fakta, sier Nygård.
Ved å analysere årsakssammenhenger vil man både enklere og tidligere få mulighet til å iverksette preventive tiltak, og prioritere tiltak over eksisterende ekspertiseområder, kommunegrenser og lignende.
Flere varme hender
Det er per i dag lite informasjonsdeling mellom de ulike institusjonene i helsesektoren. Samspillet mellom fastleger, spesialister, sykehus og sykepleiere er komplekst. Dette påvirker blant annet kommunikasjonen rundt den enkelte pasient, lange ventelister og kvaliteten på behandling på tvers av sektorer.
— Det finnes et stort potensial i å benytte de eksisterende data mer proaktivt i beslutningsarbeidet. Både når det kommer til hver enkelt pasients behandling, og hver enkelt sektors fokusområde. I lyset av den siste tids demografiske utviklinger, er det essensielt at vi benytter oss av muligheter ny teknologi gir til å forbedre det offentlige helsetilbudet. Flere varme hender til det beste for pasientene er mulig dersom automatiseringsgraden av rutinebaserte oppgaver økes, sier Nygård.
De fleste sykdomshistorier og pasienter skiller seg fra hverandre. Helsepersonell må blant annet ta hensyn til diagnose, alder, sosioøkonomiske forhold, generell helsetilstand og mye mer under behandlingen av sykdommer.
— Vi må bli flinkere til å forutse både tendenser og individuelle avvik i pasientbehandlingen. For å lykkes med dette må helsevesenet jobbe mer proaktivt med utnyttelse av eksisterende data, sier Nygård.
Av Tiril Haarsaker, [email protected]
