I Lillestrøm kommune er det hektisk aktivitet knyttet til mye annet enn korona. Blant annet ser man konkret på hvordan teknologi- og helsefagene kan knyttes tettere sammen for å løse fremtidens helse- og omsorgstjenester. Allerede nå legger kommunen planer for 2040 for å sikre at de tar de riktige grepene for å skape bærekraftige tjenester for fremtiden.
Det skal ikke bare gjøres organisatoriske grep som skaper felles innovasjonsmiljøer for fagområdene helse, mestring og digitalisering. Studenter som utdanner seg i helsefag skal også få utdanning i teknologi. Lillestrøm kommune vil utdanne det de kaller «sykepleieringeniøren».
Teknologibasert omsorg
Radikale grep foreslås av direktør for helse og mestring, Bjørg Torill Madsen:
– Lillestrøm kommune står overfor et paradigmeskifte i måten å utøve helse- og omsorgstjenester på. Vi skal gå fra reaktiv til proaktiv tjenesteproduksjon. Teknologi skal bistå oss for å tidlig se endringer i både fysisk, men også psykisk mestringsevne hos våre brukere. På den måten kan vi gjøre kontinuerlig kartlegging, treffe tiltak og endre tjenestetilbudet før det oppstår alvorlige komplikasjoner. Dette vil styrke innbyggernes mestringsevne, og ikke minst trygghet. Gjennom datafangst, kunstig intelligens og prediksjon – ord som tradisjonelt ikke er så tett knyttet til omsorgsfaget – skal kommunen styrke sin evne til å utøve tjenester på best mulig måte, sier Madsen.
– Vi vil bygge opp under innbyggernes mestringsevne, frihet, fleksibilitet og verdighet ved hjelp av smart teknologi i alle ledd innenfor helse og mestring. Vi ønsker å bruke teknologi slik at vi får varsel om funksjonsfall før det skjer dramatiske ting, og vi vil bruke sensorikk slik at fall eller andre dramatiske hendelser blir varslet umiddelbart uten at brukeren trenger å aktivt varsle selv, fortsetter Madsen.
Kommunen er i ferd med å etablere et responssenter der sensorer kan varsle om endringer eller hendelser ute hos bruker, døgnet rundt. På den måten vil teknologi bygge opp under trygghetsfølelsen til innbyggere som har behov for bistand.
Fremover blir det fokus på hvordan samhandling mellom flere trygghetsskapende teknologier kan styrke omsorgen ytterligere. Det være seg alarmsystemer, smarthusteknologi og personlige enheter. Et eksempel er smartklokker, som kan samle inn data om alt fra puls til oksygenopptak. Ved å få tilgang til slik informasjon registreres endringer som igjen gjør det mulig å iverksette proaktive livsforlengende tiltak før det får dramatiske konsekvenser for innbyggeren. For å gå over til proaktive, avviksbaserte og teknologitunge tjenester er det nødvendig med en tverrfaglig og individuell kartlegging. Tjenestene skal tilpasses brukeren.
– Omsorgselementet og de mellommenneskelige relasjonene kan ikke automatiseres bort, men gjennom smart teknologibruk kan vi sikre bedre tjenester for våre innbyggere, avslutter Madsen.
Samarbeid for å nå målene – bærekraft i praksis
For å lykkes med hårete mål, må vi samarbeide på tvers av sektorer. Næringssjef Maria Hermansdatter Hoff tok i fjor initiativ til et helsenettverk i Lillestrøm. Her er bedrifter, offentlig sektor, forsknings -og utdanningsinstitusjoner samlet, for å diskutere utfordringer og muligheter på tvers.
– Dette er FNs bærekraftsmål nummer 17 – samarbeid for å nå målene, i praksis. Fra et samfunnsperspektiv er satsing på helse litt som et kinderegg; Det kan bidra til verdiskapende arbeidsplasser, samfunnsutvikling og bedre helse for folk flest. Sagt med andre ord: det er en satsing som både kan bidra til å tjene penger og til å redusere kostnader, samtidig som du gir folk et bedre liv. En såkalt vinn-vinn-vinn situasjon! sier hun.
– Vi er svært glade for at virksomheter som Akershus universitetssykehus, OsloMet, Datek Smart Health, Institutt for energiteknikk (IFE), Linstow, Thermo Fisher Scientific og Norway Health Tech ser det samme.
– Vi er heldige i Lillestrøm, som har disse spennende bedriftene og virksomhetene med på laget, og glade for at Viken fylkeskommune har bidratt med midler til oppstart av nettverket. Nå ser vi frem til videre utvikling og flere muligheter etter hvert som vi igjen kan møtes fysisk. Spennende ting oppstår når kloke hoder møtes, og det ser vi allerede konturene av i dette nettverket, sier hun.
