Om et par tiår vil det være 80 prosent flere over 80 år i Norge. Samtidig vet vi at den demografiske utviklingen fører til færre unge i arbeidsfør alder i distriktene. Vi må tenke nytt for å kunne tilby bærekraftige tjenester til alle i fremtiden. Bærekraft, innovasjon og digitalisering er uløselig knyttet sammen i dette bildet.
Etter snart to år med pandemi og en ny hverdag for de fleste av oss, er vi i ferd med å bevege oss tilbake til en ny normal. Alt blir neppe som før. Vi har blant annet blitt mer digitale og erfart at teknologien gjør det mulig å levere velferdstjenester på nye måter.
Vi må tenke nytt
Flere eldre og forholdsvis færre i arbeidsfør alder, kombinert med flyttestrømmer mot byene og trangere økonomiske forhold nasjonalt og lokalt, vil utfordre kommunal tjenesteproduksjon, inntektsgrunnlaget, tilgangen på arbeidskraft og dynamikken i lokalsamfunnet.
Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke i takt med at befolkningen blir stadig eldre, og forsørgerbyrden samtidig øker. Det betyr at det blir flere eldre per person i yrkesaktiv alder. Vi må altså levere flere tjenester per yrkesaktiv i offentlig sektor enn vi gjør i dag. For å lykkes med det, må vi tenke nytt og finne stadig bedre og smartere måter å levere tjenestene til innbyggerne i landets kommuner på.
Satsning på velferdsteknologi
Det kan for eksempel gjøres ved å sette innbyggerne i stand til å ivareta sin egen helse, samtidig som velferdsteknologien benyttes til å frigjøre tid for helsepersonell. 70 prosent av kommunene tilbyr en eller flere tjenester ved hjelp av velferdsteknologi i dag. Det er blant annet varslings- og lokaliseringsteknologi, medisineringsstøtte, digital trygghetsalarm og responstjenester.
Nasjonalt velferdsteknologiprogram er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet som skal bidra til at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi. Kommuner som har deltatt i det programmet har utviklet kunnskap og verktøy som gjør det mulig for alle kommuner å sette i gang de nødvendige prosessene for endring.
Mange brukere, både unge og eldre, opplever at livskvaliteten stiger etter at de har tatt i bruk velferdsteknologi. Spesielt for barn og unge, som har hele livet foran seg, er potensialet stort. I tillegg til dette, øker kommunene sin omsorgskapasitet. Det vil si at de kan gi tjenester til flere uten å øke budsjettene. Selv om flere tusen tjenestemottakere allerede har tatt i bruk ulike former for velferdsteknologi, antas potensialet fremdeles å være høyt.
Bærekraftig velferd for alle
KS jobber for systemendring, kulturendring og tilrettelegging for nye aktører for å skape bærekraftig velferd for alle. Arbeidet er forankret i flere miljøer, blant annet i en samarbeidsavtale med kommunal- og distriktsdepartementet om innovasjon og bærekraft.
Velferdsteknologi er bare ett eksempel på hvordan digitalisering kan bidra til å løse den demografiske utviklingen vi står overfor. Offentlig sektor samarbeider stadig tettere på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer for å utnytte de mulighetene teknologien gir oss best mulig. Bedre bruk av velferdsteknologi og økt samarbeid vil gjøre hverdagen til innbyggere og næringsliv enklere og bedre samtidig som vi får mer ut av hver skattekrone. Vinn- vinn for stat, kommune og ikke minst innbyggerne våre som trenger og fortjener gode tjenester også i fremtiden.
Av Gunn Marit Helgesen, Styreleder i KS
